skatt og avgift pa bedriftsabonnement
Mobil

Skatt og avgifter på bedriftsabonnement mobil

Denne artikkelen tar for seg utfordringer og muligheter som bedrifter bør være klar over i forbindelse med skatt og avgifter for bedriftsabonnement.

Mobiltelefon og bredbånd er i dag en viktig del av både jobbhverdagen og privatlivet til de fleste. På noen arbeidsplasser er det kanskje mulighet for å legge fra seg telefonen på jobb når arbeidstiden er slutt, men det er kanskje mer vanlig at arbeidsgiver forventer at den ansatte tar med seg mobiltelefonen hjem. Dermed kan den ansatte fortsatt være tilgjengelig på e-post og telefon dersom noe viktig skulle skje eller uforutsette situasjoner som haster oppstår.

Men hvorfor ta med seg jobben i lomma når du har fri? Mange bedrifter gir i dag de ansatte muligheten til å bruke jobbtelefonen også til private samtaler som et slags tilleggsgode. Dette fungerer for mange som en vinn-vinn situasjon mellom arbeidsgiver og ansatt, men det har innvirkning skatt og rapportering som det er viktig å være oppmerksom på.

Skatteregler for bedriftsabonnement

I bunn og grunn skal telefon og bredbånd som benyttes utenfor arbeidstiden regnes som en skattepliktig fordel. Det er bedriften som har ansvaret for å rapportere slike fordeler dersom de gis til de ansatte.

Sjablongregelen

Når firmatelefon benyttes til privat bruk skal dette beskattes i henhold til sjablongregelen. Dette betyr at man betaler en bestemt skattesats som er fastsatt av myndighetene. Denne skattesatsen ligger i dag på 366 kroner i måneden, eller 4 392 kroner over et skatteår. Dette er maksimumsbeløpet den ansatte skal skatte for, og som skal skrives inn i skattemeldingen, selv i de tilfeller der fordelen overstiger det fastsatte sjablongbeløpet.

Dette beløpet dekker også ett eller flere abonnement, slik at man for eksempel både kan ha telefon og mobilt bredbånd betalt av arbeidsgiver uten å skatte for med enn det fastsatte sjablongbeløpet som er 366 kroner per måned.

Ulike rapporteringsmetoder

Bedriftsabonnement som også brukes privat, men som betales av arbeidsgiver, kan rapporteres enten som en naturalytelse eller en utgiftsgodtgjørelse. Hvilken av disse metodene som velges kommer an på om abonnementet står i bedriften sitt navn eller om abonnementet står i den ansatte sitt navn, men betales av bedriften.

Abonnement som står under navnet til arbeidsgiveren regnes som en naturalytelse. Da skal den ansatte beskattes med 366 kroner i hver måned man har tilgang til tjenestene. Resultatet er at man risikerer å komme dårligere ut av det dersom man bruker telefonen lite.

For abonnement som står i den ansatte sitt navn, men der regningen betales av (eller refunderes til) den ansatte av arbeidsgiver, regnes abonnementet som en utgiftsgodtgjørelse. Den ansatte trenger da kun å skatte for det beløpet som ble brukt hver måned, frem til den øvre grensen på kr 4 392 er nådd. Av denne grunn er dette ofte å foretrekke dersom det kun er snakk om små utgifter.

Merverdiavgift

Alle telefonutgiftene kommer i utgangspunktet med merverdiavgift, men dersom bedriften er registrert for merverdiavgift kan den delen av regningen som brukes i bedriftssammenheng trekkes fra som momsfradrag. På den delen som ikke brukes for private formål skal moms alltid betales.

Fellesfakturering av varer og tjenester

Fellesfakturering av varer og tjenester er i dag vanlig i mange bedrifter. Det er også stadig vanligere i dag at dette gjøres gjennom mobiltelefonen. Slik fellesfakturering kan for eksempel gjelde programvare, strømming av TV, musikk, spill og filmer, databasetilgang, parkering, bussbilletter og lignende.

Det er mulig for arbeidsgiver å fellesfakturere slike tjenester for verdier på opptil tusen kroner per ansatt helt skattefritt. for beløp som overskrider dette skal det beløpet som overskrider tusen kroner, og som klassifiseres som privat bruk, regnes som skattbar inntekt. Arbeidsgiveren er ansvarlig for innrapportering av skattepliktige fellesfakturerte tjenester.

Mobilabonnement som gave

Nye skatteregler som trer i kraft fra og med 2021 gjør at det nå er mulig for arbeidsgivere å gi sine ansatte gaver til en verdi av opptil 5000 kroner per år. Slike gaver kan nå også inkludere elektroniske tjenester slik som for eksempel et mobilabonnement eller mobilt bredbånd.

Forandringen kan ha en relativt stor innvirkning på beskatning av bedriftsabonnement ettersom den delen av abonnementet som brukes privat nå kan regnes som en gave, og dermed ikke skal beskattes. For mange betyr dette at skatten på privat bruk av bedriftsabonnement forsvinner helt som følge av en liten forandring i lønsslippen.

Arbeidsgivere kan også i mange tilfeller spare betydelige summer, blant annet i form av arbeidsgiveravgift. Bedriften kan i noen tilfeller spare opptil 619 kroner årlig i arbeidsgiveravgift per person ved å benytte seg av muligheten til å klassifisere privat bruk av bedriftsabonnement som en gave til sine ansatte. Dette kan utgjøre så mye som 123 000 kroner for en bedrift med 200 ansatte.

De nye reglene kommer også arbeidstaker til gode. Mange vil kunne ende opp med en tusenlapp eller to i skattelette.

Selvstendige næringsdrivende

Sjablongregelen som forklart ovenfor gjelder også for selvstendig næringsdrivende som ofte benytter den samme telefonen både til kommunikasjon for bedriften og for privat kommunikasjon. For selvstendig næringsdrivende kan firmatelefon-utgiften føres ut som en kostnad som man får skattefradrag for.

Når det samme bedriftsabonnementet brukes for privat bruk og for næringsvirksomheten må den delen som klassifiseres som privat bruk føres opp som skattbar personinntekt. Ifølge sjablongregelen er det her kun beløp på opptil kr 4392 som skal føres opp som skattbar inntekt. høyere beløp skal ikke føres opp.

Automatisk kostnadsdeling

Med så mye forskjellig bruk kan det virke som en uoverkommelig jobb å holde styr på hvilke kostnader som tilhører bedriften og hvilke kostnader som skal regnes som private. Heldigvis trenger dette ikke være så mye arbeid som det ser ut. Det blir nemlig stadig vanligere at mobilselskapene tilbyr kostnadsdelingsfunksjoner som gjør dette automatisk i henhold til retningslinjene som settes av arbeidsgiver.

Vanlige spørsmål

Må ansatte betale skatt for privat bruk av bedriftsabonnement?

Ja, telefon og bredbånd som betales av arbeidsgiver, og som benyttes utenfor arbeidstiden regnes som en skattepliktig fordel.

Hva er sjablongregelen?

Sjablongregelen er en bestemt skattesats som er fastsatt av myndighetene. Skattesatsen for privat bruk av bedriftsabonnement ligger i dag på 366 kroner i måneden, eller 4 392 kroner over et skatteår. Dette er maksimumsbeløpet den ansatte skal skatte for, og som skal skrives inn i skattemeldingen, selv i de tilfeller der fordelen overstiger det fastsatte sjablongbeløpet.

Hva er fellesfakturering av varer og tjenester?

Fellesfakturering kan for eksempel gjelde programvare, strømming av TV, musikk, spill og filmer, databasetilgang, parkering, bussbilletter og lignende som kan kjøpes gjennom mobiltelefonen, og som betales av arbeidsgiver gjennom regningen på abonnementet.

Hva er automatisk kostnadsdeling?

Det blir stadig vanligere at mobilselskaper tilbyr kostnadsdelingsfunksjoner som automatisk klassifiserer kostnadene på telefonregningen, og som sender en oversikt over hvilken bruk som tilhører bedriften, og hvilken bruk som klassifiseres som privat bruk. Klassifiseringen skjer automatisk og i henhold til retningslinjer satt av arbeidsgiver.

Hvorfor er det en fordel å gi privat bruk av bedriftsabonnement som en gave til ansatte?

Ved å klassifisere privat bruk av bedriftsabonnementet som en gave på lønsslippen skal denne ikke beskattes. For mange betyr dette at skatten på privat bruk av bedriftsabonnement faller helt bort. Arbeidsgivere kan også ofte spare betydelige summer i form av lavere arbeidsgiveravgift.

Alle data behandles konfidensielt og krypteres over en sikker tilkobling.

  Få tilbud