Kort svar: En bedrifts strømregning består av fem poster: kraftprisen, leverandørens påslag, et fast månedsbeløp per måler, nettleien til nettselskapet og offentlige avgifter. Bare de tre første kan forhandles. Ifølge SSBs elektrisitetsprisstatistikk, publisert 17. august 2026, betalte tjenesteytende næringer 89,0 øre/kWh for selve kraften i 2. kvartal 2026 – før nettleie og avgifter. Kraftintensiv industri betalte 45,9 øre.
Av redaksjonen i Bedriftsabonnement.no. Vi har kontrollert avgiftssatsene mot Skatteetaten, kraftprisene mot SSB og NVE, elsertifikatkvoten mot NVE og virkeområdet for Norgespris mot forskriften og regjeringen.no. Kontrolldato 22. august 2026. Denne artikkelen er oversikten over hele regningen; nettleie, prisområder, prismodell og bindingstid har egne guider som er lenket underveis.
Kort fortalt
- Regningen har fem poster, men leverandøren styrer bare tre av dem: kraftpris, påslag og fastbeløp.
- Nettleien går til det lokale nettselskapet og kan verken forhandles eller flyttes.
- Elavgiften er 7,13 øre/kWh i alminnelig sats i 2026, og 0,60 øre/kWh i redusert sats for industri og bergverk.
- Enova-avgiften er 800 kroner i året per målepunkt for næringskunder – ikke øre per kWh, slik husholdninger betaler.
- Elsertifikatkvoten er 17,2 prosent i 2026 og faller mot 2035. Kostnaden ligger normalt inne i påslaget.
- Norgespris gjelder husholdnings- og fritidsboligforbruk. Ordinære næringsanlegg faller utenfor.
- Ved 100 000 kWh i årsforbruk tilsvarer hvert øre i påslag 1 000 kroner i året. Det er her sammenligningen mellom tilbud faktisk avgjøres.
- Merverdiavgiften er 25 prosent, men fradragsberettiget for mva-registrerte virksomheter, og skal derfor holdes utenfor når dere sammenligner tilbud.
De fem postene på regningen
De fleste bedrifter får to fakturaer for den samme strømmen: én fra kraftleverandøren for selve energien, og én fra nettselskapet for transporten og de offentlige avgiftene. Skal dere forstå hva dere faktisk betaler, må begge legges på bordet samtidig. Under er hele regningen brutt ned etter hvem som mottar pengene, og hva bedriften faktisk kan gjøre med hver post.
| Post | Hva det er | Hvem får pengene | Kan bedriften påvirke den? |
|---|---|---|---|
| Kraftpris | Markedsprisen på strøm i deres prisområde, time for time – eller en avtalt fastpris | Kraftleverandøren, som viderefakturerer fra kraftbørsen | Indirekte, gjennom valg av prismodell |
| Påslag | Leverandørens margin i øre per kWh, normalt inkludert elsertifikatkostnaden | Kraftleverandøren | Ja – dette er hovedpunktet i en forhandling |
| Fastbeløp | Månedsbeløp per målepunkt | Kraftleverandøren | Ja – og det slår hardt ut ved mange målere |
| Nettleie | Kapasitets- eller fastledd, energiledd og for større anlegg effektledd | Nettselskapet, som har regulert monopol | Bare gjennom forbruksmønsteret |
| Avgifter | Elavgift, Enova-avgift og merverdiavgift | Staten og Energifondet | Nei, men riktig avgiftssats må sikres |
Skillet mellom de tre øverste og de to nederste postene er den viktigste innsikten i hele denne artikkelen. Et leverandørbytte flytter aldri nettleien og aldri avgiftene. Alt et bytte kan gjøre, er å endre påslaget, fastbeløpet og eventuelt prismodellen. Derfor er det ganske enkelt å regne ut hva et bytte er verdt – og like enkelt å avsløre tilbud som lover mer enn de kan levere.
Kraftprisen: det markedet bestemmer
Kraftprisen settes i det nordiske engrosmarkedet og varierer mellom de fem norske prisområdene. Den er identisk for alle leverandører i samme område i samme time – ingen kjøper strøm billigere enn andre på børsen. Nivået svinger derimot kraftig. I 2. kvartal 2026 lå gjennomsnittsprisen på 100,2 øre/kWh i NO1 og 27,4 øre/kWh i NO4, ifølge NVEs kvartalsrapport for kraftsituasjonen. Hvilket område måleren står i, avgjør altså mer av regningen enn hvilken leverandør dere har. Det temaet behandles i detalj i guiden om prisområdene NO1–NO5.
SSBs statistikk viser hva bedrifter faktisk endte opp med å betale, på tvers av spot-, fastpris- og forvaltningsavtaler. Tallene er veide gjennomsnitt fra et utvalg på rundt 60 kraftselskaper, og de er oppgitt uten nettleie og uten avgifter – altså kun kraftdelen.
| Kundegruppe | Kraftpris 2. kvartal 2026 (øre/kWh, ekskl. avgifter og nettleie) |
|---|---|
| Tjenesteytende næringer | 89,0 |
| Industri utenom kraftintensiv industri | 87,8 |
| Kraftintensiv industri | 45,9 |
| Husholdninger | 100,1 |
Forskjellen mellom kraftintensiv industri og resten skyldes ikke bedre forhandlingsevne alene. Kraftintensive virksomheter har ofte langsiktige kontrakter inngått år tilbake, og et forbruksmønster som er jevnt gjennom døgnet. En vanlig kontorbedrift eller butikk har verken det ene eller det andre, og bør derfor sammenligne seg med tallet for tjenesteytende næringer når den vurderer om egen avtale er konkurransedyktig.
Vet dere hva bedriften betaler i dag? Send oss forbruket, så innhenter vi et uforpliktende tilbud – gratis.
Få tilbud på strøm til bedrift
Påslag og fastbeløp: det leverandørene faktisk konkurrerer på
Påslaget er leverandørens fortjeneste per kilowattime, og oppgis i øre/kWh. Fastbeløpet er et månedsbeløp per målepunkt. Til sammen utgjør disse to postene hele leverandørleddet i en spotavtale. To tilbud som begge kalles «spotpris», kan derfor ende svært ulikt.
Regnestykket er enkelt nok til at dere kan gjøre det selv før dere svarer på et tilbud. Ved 100 000 kWh i årsforbruk koster hvert øre i påslag 1 000 kroner i året. Har bedriften fem målepunkter, koster hver tikrone i månedsbeløp 600 kroner i året. Sett inn tallene fra tilbudet i denne strukturen, så ser dere den reelle forskjellen:
| Element | Slik regner dere | Eksempel: 100 000 kWh, 5 målere |
|---|---|---|
| Påslag | Påslag i øre × årsforbruk i kWh ÷ 100 | Hvert øre = 1 000 kr/år |
| Fastbeløp | Månedsbeløp × antall målere × 12 | Hver 10 kr/mnd = 600 kr/år |
| Fakturagebyr | Gebyr per faktura × antall fakturaer i året | Bortfaller normalt ved e-faktura eller EHF |
| Sum leverandørledd | De tre postene over | Dette er beløpet et bytte kan endre |
Be alltid om at tilbudet oppgir påslag og fastbeløp hver for seg, og om påslaget er inklusive eller eksklusive elsertifikater. NVE forklarer at kraftleverandørene må kjøpe elsertifikater for en andel av salget sitt, og at kostnaden inngår i den avtalte strømprisen. Andelen er fastsatt i en kvotekurve fram til 2035, og for 2026 er den 17,2 prosent, ifølge NVEs oversikt over elsertifikatkvoter. Kvoten faller til 14,7 prosent i 2027 og videre nedover. Et påslag «eksklusive elsertifikater» er derfor ikke direkte sammenlignbart med et påslag som inkluderer dem.
Har bedriften målere i flere prisområder eller på mange adresser, blir fastbeløpet fort den største kontrollerbare posten. Det er behandlet nærmere i guiden om strømavtale for flere målere og lokasjoner.
Nettleien: den delen ingen kan forhandle
Nettleien betaler for transporten av strømmen fram til lokalene, og går til det lokale nettselskapet. Nettselskapene har monopol i sitt område, og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE fastsetter hvor mye de har lov til å hente inn. Nettleien består av en fast del, et energiledd i øre per kWh, og for anlegg over rundt 100 000 kWh i året også et effektledd som prises etter månedens høyeste effektuttak.
Effektleddet er den posten flest bedrifter undervurderer. Hos Elvia koster effektleddet for lavspente næringsanlegg 111 kroner per kW per måned i vintermånedene oktober til mars og 46 kroner om sommeren, med prisene som gjelder fra 1. juli 2026. Én enkelt time med maksimal belastning setter dermed prisen for hele måneden. Hele oppbyggingen, kapasitetstrinnene og de konkrete grepene som senker regningen, er samlet i guiden om nettleie for bedrifter og i den mer spesialiserte gjennomgangen av effektledd og effekttariff.
Avgiftene: satsene som gjelder i 2026
Avgiftene kreves inn av nettselskapet sammen med nettleien og videreføres til staten. Bedriften kan ikke velge dem bort, men kan komme i feil avgiftskategori – og det koster.
Skatteetaten oppgir at den alminnelige satsen for forbruksavgift på elektrisk kraft er 7,13 øre/kWh i 2026, med samme sats hele året. Redusert sats er 0,60 øre/kWh, og gjelder blant annet industri og bergverk. Retten til redusert sats krever at bedriften leverer egenerklæring til nettselskapet, og dokumentasjonen kan ikke være eldre enn tolv måneder. En industribedrift som glemmer erklæringen, betaler 6,53 øre/kWh for mye – 6 530 kroner i året ved 100 000 kWh. Kraft til rene administrasjonsbygg har uansett full sats.
Fra 1. januar 2026 gjelder også et nytt fritak for fornybar kraft som deles innenfor samme virksomhetsområde, med en øvre grense på 5 MW installert effekt per område. Det er relevant for bedrifter som har satt opp solceller på egne tak og bruker kraften internt.
Enova-avgiften betales via nettleien. Næringskunder betaler et fast beløp på 800 kroner i året per målepunkt til Energifondet, mens husholdninger i stedet betaler 1 øre/kWh. For en bedrift med ti småmålere blir dette 8 000 kroner i året uavhengig av forbruk, og det er en av grunnene til at det lønner seg å rydde i målepunkter dere knapt bruker.
Merverdiavgiften er 25 prosent og legges på hele regningen. For mva-registrerte virksomheter er den fradragsberettiget, og bør derfor holdes helt utenfor når dere sammenligner tilbud. Et vanlig feilgrep er å sammenligne et tilbud oppgitt inklusive mva med et oppgitt eksklusive mva. Merk også at mva-fritaket for elektrisk kraft i Nord-Norge etter merverdiavgiftsloven § 6-6 gjelder husholdningsbruk. Næringsvirksomhet i Nordland, Troms og Finnmark får ikke dette fritaket.
Norgespris gjelder ikke ordinære næringsanlegg
Norgespris omtales ofte som om den dekker alle strømkunder. Det gjør den ikke. Referanseprisen er 40 øre per kWh eksklusive merverdiavgift for perioden 1. oktober 2025 til 31. desember 2026, og regjeringen slår fast at «næringsvirksomhet er ikke omfattet av ordningen». Landbruket er også holdt utenfor Norgespris, men har en egen strømstøtteordning for primærprodusenter, veksthus og vanningsanlegg.
Ordningen er innrettet mot husholdnings- og fritidsboligforbruk. I forskriften om Norgespris defineres «annet forbruk» som alt annet enn husholdnings- og fritidsboligforbruk, «herunder næringsforbruk», og det faller utenfor. I praksis følger avgrensningen registreringen i Elhub, der forbrukskode 35 er koden for husholdninger. Elhubs retningslinjer presiserer at kode 35 skal brukes når forbruket faktisk går til boligformål, uavhengig av om eieren er en bedrift – en utleiebolig eid av et selskap registreres altså som husholdning. Har målepunktet blandet bruk, og mer enn 50 prosent av forbruket er husholdningsforbruk, kan Norgespris likevel bestilles. Et ordinært kontor, verksted eller butikklokale er ikke i nærheten av den grensen.
Konsekvensen er praktisk: bedrifter må håndtere prisrisiko gjennom avtaleform, ikke gjennom støtteordninger. Det gjør valget mellom spotpris og fastpris til en reell økonomisk beslutning, ikke en formalitet.
Slik leser dere et tilbud på ti minutter
Start med å hente fram siste faktura fra både kraftleverandøren og nettselskapet, og noter årsforbruk i kWh og antall målepunkter. Deretter ber dere om at tilbudet oppgir påslag i øre/kWh eksklusive mva, om påslaget inkluderer elsertifikater, fast månedsbeløp per målepunkt, eventuelle fakturagebyrer, bindingstid og hvordan et eventuelt bruddgebyr beregnes. Regn så leverandørleddet ut i kroner per år etter modellen over.
Fire feil går igjen. Den første er å sammenligne påslag uten å sammenligne fastbeløp. Den andre er å blande med og uten mva. Den tredje er å legge nettleien inn i sammenligningen, der den ikke hører hjemme, siden den er identisk uansett leverandør. Den fjerde er å se på prisen alene og hoppe over exit-vilkårene – hvordan de virker, står i guiden om bindingstid og bruddgebyr.
Vil dere ha regnestykket gjort for dere? Oppgi forbruk og antall målere, så innhenter vi et uforpliktende tilbud.
Få tilbud på strøm til bedrift
Ofte stilte spørsmål
Hvor stor del av strømregningen kan bedriften faktisk påvirke?
Leverandørleddet – påslag, fastbeløp og valg av prismodell. Nettleien og avgiftene ligger fast uansett hvem dere kjøper strøm av. Det er derfor et bytte gir mindre utslag på totalregningen enn mange forventer, men samtidig er den eneste posten som er gratis å gjøre noe med.
Betaler bedrifter mer for strøm enn husholdninger?
Ikke nødvendigvis for selve kraften. I 2. kvartal 2026 betalte tjenesteytende næringer 89,0 øre/kWh og husholdninger 100,1 øre/kWh ekskl. avgifter, ifølge SSB. Bedrifter får derimot verken strømstøtte eller Norgespris, og betaler Enova-avgift som et fast årsbeløp per målepunkt.
Hva er forskjellen på påslag og fastbeløp?
Påslaget er en pris per kilowattime og vokser med forbruket. Fastbeløpet er et månedsbeløp per målepunkt og er uavhengig av forbruk. Bedrifter med lavt forbruk fordelt på mange målere rammes hardest av høye fastbeløp, mens bedrifter med høyt forbruk på få målere merker påslaget mest.
Er merverdiavgiften en reell kostnad for bedriften?
For mva-registrerte virksomheter er den fradragsberettiget og dermed ikke en reell kostnad. Den skal derfor holdes utenfor når dere sammenligner tilbud. Virksomheter uten mva-registrering, for eksempel enkelte ideelle organisasjoner, bærer den fullt ut.
Kan bedriften få Norgespris?
Nei, ikke for ordinære næringsanlegg. Norgespris omfatter husholdnings- og fritidsboligforbruk. Har målepunktet blandet bruk og mer enn halvparten av forbruket er husholdningsforbruk, kan ordningen likevel bestilles for det målepunktet.
Hva koster elsertifikatene?
Kostnaden avhenger av sertifikatprisen i markedet og av kvoten, som er 17,2 prosent i 2026. Beløpet er normalt bakt inn i påslaget. Be leverandøren opplyse om påslaget er oppgitt med eller uten elsertifikater, ellers sammenligner dere ulike størrelser.
Hvorfor får vi to fakturaer for strøm?
Fordi kraftleverandøren og nettselskapet er to ulike selskaper med hver sin rolle. Enkelte leverandører tilbyr gjennomfakturering, der begge delene samles på én faktura. Det endrer ikke beløpene, bare antall bilag.
Lønner det seg å bytte leverandør hvert år?
Det lønner seg å kontrollere påslag og fastbeløp minst årlig, og å reagere hvis leverandøren varsler endringer. Selve byttet er gratis, men vurder alltid bindingstid og eventuelle bruddgebyr før dere sier opp en løpende avtale.
Les også: Nettleie for bedrifter · Prisområdene NO1–NO5 · Spotpris eller fastpris? · Bindingstid og bruddgebyr · Beste strømavtale for bedrift · Kraftforvaltning · Redusere strømforbruket · Bytte strømleverandør · Oversikt over strømleverandører for bedrifter
Om denne siden: Utarbeidet av redaksjonen i Bedriftsabonnement.no. Sist kontrollert 22. august 2026 mot SSB, NVE, Skatteetaten, Elhub og regjeringen.no. Priser og satser endres – endelige betingelser fremgår av tilbudet.
