Kort svar: Strømregningen til en bedrift består av tre hoveddeler: kraftprisen (selve strømmen), nettleien (transporten) og offentlige avgifter. Leverandøren dere velger påvirker bare kraftdelen – men der er det reelle forskjeller å hente.
De tre hoveddelene av strømregningen
1. Kraftprisen – den dere kan forhandle
Dette er betalingen til strømleverandøren og består typisk av spotprisen fra kraftbørsen (eller en fastpris/forvaltningspris), et påslag per kWh og ofte et fast månedsbeløp per måler. Det er her dere sammenligner leverandører: to tilbud på «spotpris» kan koste ulikt fordi påslaget og månedsbeløpet er forskjellig. Les mer om valget i guiden spotpris eller fastpris for bedrift.
2. Nettleien – går til nettselskapet
Nettleien betaler for transport av strømmen og går til det lokale nettselskapet – den kan ikke forhandles eller flyttes. Den består normalt av et fastledd og et energiledd, og for større målere også et effektledd som prises etter de høyeste forbrukstoppene i måneden. Bedrifter med høye effekttopper kan derfor spare på å jevne ut forbruket – se guiden om å redusere strømforbruket.
3. Offentlige avgifter
Forbruksavgift på elektrisk kraft (elavgift), Enova-avgift og merverdiavgift kommer i tillegg. Enkelte næringer og landsdeler har reduserte satser – sjekk gjeldende satser hos Skatteetaten.
Avgiftssatsene i 2026: Elavgiften for alminnelig næringsvirksomhet er 7,13 øre/kWh eks. mva, med samme sats hele året – den tidligere reduserte januar–mars-satsen er avviklet fra 2026. Industri og bergverk betaler redusert sats på 0,60 øre/kWh. I tillegg betaler næringskunder Enova-avgift på 800 kr i året per målepunkt via nettleien, og 25 % mva på toppen – mva er fradragsberettiget for mva-registrerte virksomheter. Satsene er kontrollert mot Skatteetaten og nettselskapenes tariffblader 22. juli 2026.
Nettleien er et eget tema med egne prismodeller: se guidene våre om nettleie for bedrifter og effektledd og effekttariff for detaljene.
Slik ser en typisk faktura ut
| Del | Hva det er | Kan påvirkes? |
|---|---|---|
| Spotpris/kraftpris | Markedspris per kWh i deres prisområde | Via avtaletype (spot/fast/forvaltning) |
| Påslag | Leverandørens margin per kWh | Ja – sammenlign og forhandle |
| Fastbeløp | Månedsgebyr per måler | Ja – viktig ved mange målere |
| Nettleie | Fastledd, energiledd og ev. effektledd | Kun via forbruksmønster |
| Avgifter | Elavgift, Enova, mva. | Nei (satser følger regelverket) |
Dette bør dere sjekke når dere sammenligner tilbud
- Påslaget i øre per kWh – inkludert eller ekskludert elsertifikater?
- Fast månedsbeløp – per måler eller per bedrift? Med mange målere blir dette fort den største forskjellen. Se guiden for flere målere og lokasjoner.
- Bindingstid og eventuelle bruddgebyr.
- Fakturagebyr og betalingsvilkår.
- Hvilket prisområde målerne deres ligger i.
Vil dere ha en bedre strømavtale? Fortell oss om forbruket, så innhenter vi et uforpliktende tilbud – gratis.
Om denne siden: Utarbeidet av redaksjonen i Bedriftsabonnement.no. Generell informasjon om nettleie og avgifter finnes hos NVE og Skatteetaten. Sist kontrollert: 17. juli 2026. Priser og vilkår endres – endelige betingelser fremgår av tilbudet.
Strømregningens deler – oversikt
| Kostnadsdel | Hva det er | Hvem får pengene |
|---|---|---|
| Kraftpris (spot) | Prisen på selve strømmen, time for time i deres prisområde | Strømleverandøren (viderefakturert fra kraftbørsen) |
| Påslag | Leverandørens margin per kWh, ofte inkl. elsertifikater | Strømleverandøren |
| Fastbeløp/månedsbeløp | Fast gebyr per måler per måned | Strømleverandøren |
| Nettleie | Transport av strømmen, fastledd + energiledd + effektledd for større målere | Nettselskapet (monopol, kan ikke velges bort) |
| Offentlige avgifter | Elavgift, Enova-avgift og mva (mva er fradragsberettiget for de fleste bedrifter) | Staten |
Praktisk eksempel: For en bedrift med 100 000 kWh i årsforbruk utgjør hvert øre i påslag 1 000 kr per år. Sammenlign derfor alltid påslag + månedsbeløp samlet, ikke bare ett av tallene.
Kilder
Sist kontrollert: 18. juli 2026.
