Retten til et telefonnummer følger abonnementet, ikke personen som bruker det. Står abonnementet på bedriftens organisasjonsnummer, er det bedriften som er abonnent overfor operatøren – og da er det bedriften som bestemmer om nummeret skal flyttes med den ansatte ved et jobbskifte. Loven gir ingen ansatt en selvstendig rett til å ta med seg nummeret. Det som avgjør, er avtalen som ble inngått da nummeret ble overført til arbeidsgiver, og i de aller fleste tilfeller finnes det ingen slik avtale, rett og slett fordi ingen tenkte på det.
Av redaksjonen i Bedriftsabonnement.no. Her går vi gjennom hva som faktisk avgjør eierskapet til et mobilnummer, hvordan en overføring bør avtales før den skjer, hva som gjelder når nummeret har fått kommersiell verdi, og hvordan arbeidsgivere bør rydde i nummerporteføljen for å unngå konflikter. Vi ser på spørsmålet fra begge sider – både for den ansatte og for bedriften.
Kort fortalt
- Nummeret disponeres av den som står som abonnent hos operatøren. Er det bedriften, er det bedriften som har kontrollen.
- Nummerportering gir rett til å ta nummeret med til en annen operatør – ikke til å ta det fra en annen abonnent.
- Skriftlig avtale ved overføring er det eneste som gir den ansatte reell sikkerhet. Muntlige løfter holder sjelden i en konflikt.
- De fleste arbeidsgivere gir nummeret tilbake uten diskusjon. Problemene oppstår når nummeret har markedsverdi.
- Har nummeret vært markedsført av bedriften, kan bruk i konkurrerende virksomhet reise spørsmål etter markedsføringslovens regler om god forretningsskikk.
- Telefonen og nummeret er to separate spørsmål. Utkjøp av telefonen avgjør ikke hvem som har nummeret.
- For bedriften bør kundevendte numre alltid stå på foretaket – det er der den reelle verdien ligger.
- Avklar nummeret skriftlig i samme dokument som sluttoppgjøret, ikke etterpå.
Hvem «eier» egentlig et telefonnummer?
Juridisk sett eier ingen private aktører et telefonnummer. Nummerressursene er en fellesressurs som forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennom den norske nummerplanen. Nkom tildeler nummerserier til tilbyderne, som igjen tildeler enkeltnumre til sine abonnenter. Det den enkelte har, er en bruksrett knyttet til et abonnement.
Det er dette som gjør spørsmålet enkelt i teorien og vanskelig i praksis. Abonnenten er den som har avtalen med operatøren. Når en ansatt overfører sitt private nummer til arbeidsgivers bedriftsabonnement, skifter abonnenten fra å være privatpersonen til å være foretaket. Fra det øyeblikket er det foretaket som disponerer nummeret overfor operatøren, uavhengig av hvem som faktisk bruker telefonen til daglig og uavhengig av hvor lenge personen har hatt nummeret.
Nummerportabilitet blir ofte misforstått i denne sammenhengen. Retten til å ta med seg nummeret ved bytte av tilbyder er reell og godt regulert, men den gjelder for abonnenten. En ansatt kan altså ikke bruke nummerportabilitet til å hente et nummer ut av arbeidsgivers abonnement uten arbeidsgivers medvirkning. Operatøren vil kreve at den registrerte abonnenten godkjenner overføringen.
Derfor bør avtalen inngås før overføringen
Situasjonen som skaper konflikt, er kjent: en ny arbeidsgiver tilbyr å dekke telefonutgiftene, den ansatte sier opp sitt private abonnement, og nummeret flyttes over på bedriftsabonnementet. Alle er fornøyde. Ingen skriver noe. Tre år senere skal den ansatte videre, og oppdager at nummeret hun har hatt siden studietiden nå tilhører et selskap hun er på vei ut av.
Det som gjør dette løsbart, er at det er lett å avtale på forhånd og vanskelig å avtale i etterkant. En setning i arbeidsavtalen eller i et eget skriv holder: at nummeret er den ansattes private nummer, at det overføres til arbeidsgivers abonnement for praktisk administrasjon i ansettelsesperioden, og at det skal tilbakeføres vederlagsfritt ved arbeidsforholdets opphør uansett årsak.
Har overføringen allerede skjedd uten avtale, er det fortsatt verdt å be om en slik bekreftelse mens forholdet er godt. Arbeidsgivere sier som regel ja til dette når det ikke er noen konflikt i sikte. Det samme spørsmålet stilt tre dager etter en oppsigelse får langt oftere et annet svar.
Når nummeret har fått verdi
De fleste mobilnumre har ingen kommersiell verdi. Det er et tall folk har lagret i kontaktlisten sin, og en tilbakeføring er uproblematisk. Konfliktene oppstår i to situasjoner.
Den første er at nummeret er markedsført. Har bedriften brukt nummeret i annonser, på bilen, i e-postsignaturer eller på nettsiden over tid, er nummeret blitt en del av bedriftens kundekontaktflate. At nummeret opprinnelig var privat, endrer ikke at bedriften har investert i det.
Den andre er at den ansatte går til en konkurrent. Her kommer markedsføringslovens regler om god forretningsskikk næringsdrivende imellom inn i bildet. Å ta med seg et nummer som kunder forbinder med den tidligere arbeidsgiveren, og bruke det i konkurrerende virksomhet, kan etter omstendighetene være problematisk – ikke fordi nummeret er «stjålet», men fordi kundene ringer i den tro at de kontakter noe annet enn de gjør. Lovteksten finnes i markedsføringsloven, og vurderingen er konkret. Den avhenger av hvor etablert koblingen mellom nummeret og den gamle virksomheten er, og av hvordan nummeret brukes videre.
Poenget for begge parter er det samme: dette er en gråsone der utfallet avhenger av faktum, og der en skriftlig avtale fjerner hele diskusjonen. Har partene avtalt at nummeret kan tas med, også til konkurrerende virksomhet, er saken avgjort på forhånd.
| Situasjon | Hvem disponerer nummeret | Praktisk utfall |
|---|---|---|
| Nummeret står på den ansattes private abonnement | Den ansatte | Ingen problemstilling ved jobbskifte |
| Overført til bedriftsabonnement uten avtale | Bedriften | Avhenger av arbeidsgivers velvilje |
| Overført med skriftlig avtale om tilbakeføring | Bedriften i perioden, den ansatte etterpå | Tilbakeføres etter avtalen |
| Nummeret tildelt av bedriften ved ansettelse | Bedriften | Følger normalt stillingen, ikke personen |
| Nummeret er markedsført av bedriften | Bedriften | Sterk grunn for bedriften til å beholde det |
Skal nummeret flyttes – eller hele avtalen ryddes i? Ved jobbskifte og nummerflytting er det ofte naturlig å se på hele mobilavtalen samtidig. Vi sammenligner operatørene for norske bedrifter – gratis og uforpliktende.
Slik gjør dere det i praksis
For deg som ansatt. Sjekk først hvem som faktisk står som abonnent. Det står på fakturaen, og det er ofte en overraskelse. Er det bedriften, be om skriftlig bekreftelse på tilbakeføringsretten nå, ikke ved oppsigelse. Skal du slutte, ta opp nummeret i samme samtale som sluttoppgjøret og få det skriftlig i sluttavtalen. Har du et nummer du ikke vil miste, er alternativet enkelt: behold ditt private abonnement og la arbeidsgiver dekke kostnaden mot dokumentasjon, eller ta et eget nummer til jobb.
For bedriften. Skill mellom to typer numre. Kundevendte numre – hovednummer, salgsnummer, supportnummer, numre som står i annonser – skal alltid stå på foretaket og skal aldri følge en person ut. Personlige numre som ansatte har tatt med seg inn, bør ha en dokumentert avtale om hva som skjer ved avslutning. En kort standardtekst i ansettelsespapirene løser dette for alle fremtidige ansatte, og koster ingenting.
Det tredje grepet er organisatorisk: hold en oppdatert liste over hvilke numre bedriften har, hvem som bruker dem, og hvilke som er markedsført. Bedrifter som har vokst raskt, mister ofte oversikten, og oppdager først ved en oppsigelse at et sentralt kundenummer står registrert på en privatperson. Da er forhandlingsposisjonen svak. Har dere mange linjer og et hovednummer med svargrupper, hører nummeradministrasjonen naturlig hjemme i samme oppsett som telefoniløsningen – se mobilt sentralbord til bedrift og telefonnummer til firma.
Hva skjer rent teknisk ved en tilbakeføring?
Er partene enige, er selve flyttingen udramatisk. Nummeret overføres fra bedriftens abonnement til et nytt abonnement der personen selv er kunde. Formelt er dette enten et eierskifte på abonnementet eller en portering til en ny tilbyder, avhengig av om personen blir hos samme operatør.
Tre praktiske forhold er verdt å planlegge. Timingen bør avtales – nummeret bør ikke flyttes før siste arbeidsdag hvis det brukes i jobben, og ikke etter at bedriften har sagt opp abonnementet, for da kan nummeret gå tapt. Bindingstid på bedriftens avtale kan gjøre at abonnementet ikke kan avsluttes uten kostnad, selv om nummeret flyttes. Tjenester knyttet til nummeret – svargrupper, viderekobling, plassering i et hovednummeroppsett – må ryddes opp i, ellers kan anrop fortsette å gå feil vei etter at personen har sluttet.
Er partene uenige, er situasjonen en annen. Operatøren vil forholde seg til den registrerte abonnenten og gjennomfører ikke en overføring uten samtykke fra denne. Det betyr at en tvist ikke løses hos operatøren – den løses mellom partene, eventuelt rettslig. Det er nettopp derfor en skriftlig avtale på forhånd er verdt så mye.
Telefonen og nummeret er to forskjellige spørsmål
En vanlig sammenblanding er å tro at den som får kjøpe ut telefonen, også får nummeret. Det følger ikke av hverandre. Telefonen er et fysisk driftsmiddel som selges til markedsverdi, med de skattemessige konsekvensene det har hvis prisen settes for lavt. Nummeret er en bruksrett knyttet til abonnementet. De to må avtales hver for seg, og bør stå i samme dokument nettopp fordi de så lett blandes.
Vi har skrevet mer om den økonomiske og skattemessige siden i artikkelen om utkjøp av mobiltelefon fra arbeidsgiver. Gjelder det bedriftens generelle regler for jobbtelefon, finner dere dem i reglene for firmatelefon.
Ofte stilte spørsmål
Kan arbeidsgiver nekte meg å ta med telefonnummeret?
Ja, hvis bedriften står som abonnent og det ikke er avtalt noe annet. Nummeret disponeres av abonnenten, og loven gir ikke den ansatte en selvstendig rett til å hente det ut. Er det avtalt skriftlig at nummeret skal tilbakeføres, gjelder avtalen.
Hva skjer med jobbtelefonen når jeg slutter?
Telefonen tilhører normalt bedriften og skal leveres tilbake. Mange arbeidsgivere lar ansatte kjøpe den ut, men da må prisen settes til markedsverdi for å unngå at differansen blir en skattepliktig fordel.
Hjelper det at jeg hadde nummeret før jeg ble ansatt?
Det er et godt argument i en forhandling, men det er ikke avgjørende i seg selv. Det som teller formelt, er hvem som er registrert abonnent i dag. Historikken hjelper bare hvis den er dokumentert i en avtale.
Kan jeg bruke nummerportering til å hente nummeret selv?
Nei. Portering krever samtykke fra den registrerte abonnenten. Er det bedriften, må bedriften medvirke.
Hva om jeg skal starte konkurrerende virksomhet?
Da bør spørsmålet avklares eksplisitt og skriftlig. Å bruke et nummer som kunder forbinder med den tidligere arbeidsgiveren i konkurrerende virksomhet kan reise spørsmål etter markedsføringslovens regler om god forretningsskikk mellom næringsdrivende.
Hva bør stå i avtalen om nummeret?
Hvem som er abonnent i ansettelsesperioden, at nummeret er den ansattes private nummer, at det tilbakeføres vederlagsfritt ved opphør uansett årsak, og innen hvilken frist tilbakeføringen skal skje. Fire setninger er nok.
Hvem forvalter telefonnumrene i Norge?
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forvalter den norske nummerplanen og tildeler nummerserier til tilbyderne. Tilbyderne tildeler enkeltnumre videre til sine abonnenter.
Bør bedriften ha en policy for dette?
Ja, og den bør være kort. Ett avsnitt som sier at kundevendte numre tilhører foretaket, og at personlige numre som overføres inn skal ha skriftlig avtale om tilbakeføring, fjerner de aller fleste konfliktene før de oppstår.
Les også: Slik bytter bedriften mobiloperatør, reglene for firmatelefon, kan arbeidsgiver se hva ansatte gjør på mobilen og mobilabonnement til bedrift. · Slik gjennomfører dere selve eierskiftet av mobilabonnementet
