Setter bedriften opp solceller, oppstår to spørsmål med én gang. Hva skjer med strømmen dere ikke bruker selv, og kan den fordeles til andre bygg eller målere dere har?
Begge deler er regulert, og reglene er mer konkrete enn de fleste tror. Det finnes en effektgrense for å være plusskunde, en egen grense for deling innenfor samme eiendom, og en tredje for deling innenfor et næringsområde. Bommer dere på hvilken av dem som gjelder, faller løsningen sammen på tegnebrettet.
Alt under er kontrollert mot RMEs egne sider 1. september 2026.
Kort fortalt
- Plusskunde er dere så lenge dere aldri leverer mer enn 100 kW ut på nettet. Det er terskelen RME opererer med.
- Som plusskunde betaler dere ikke nettleie for forbruket som dekkes av egen produksjon, og ikke fastledd for strømmen dere leverer ut.
- Leverer dere mer enn 100 kW, betaler dere 1,98 øre/kWh eks. mva. for strømmen som mates inn.
- Deling innenfor samme eiendom: maksimalt 1 MW installert effekt (AC). Samme kommune-, gårds- og bruksnummer.
- Deling innenfor samme næringsområde: maksimalt 5 MW installert effekt (AC) samlet.
- Mottakere i en delingsløsning kan ikke selv ha produksjon, kan ikke dele videre, og kan bare være med i én delingsløsning.
- Det er produsenten som kontakter nettselskapet. Nettselskapet registrerer ordningen i Elhub.
Vurderer dere solceller på taket? Vi går gjennom hva anlegget betyr for nettleien og strømavtalen før dere signerer med en installatør.
Plusskunde: hva grensen på 100 kW faktisk betyr
RME formulerer det enkelt: dere er plusskunde «så lenge du ikke på noe tidspunkt leverer mer enn 100 kW ut på strømnettet».
Legg merke til formuleringen. Det er ikke snakk om hvor stort anlegget er, og ikke om hvor mye dere produserer i året. Det handler om hva som går ut på nettet i det verste øyeblikket. Et anlegg som er større enn 100 kW kan fortsatt holde seg innenfor, dersom eget forbruk spiser nok av produksjonen på de mest solrike timene.
Det gir en praktisk konsekvens som er verdt å ta med til installatøren: dimensjoner anlegget mot forbruksprofilen, ikke bare mot takflaten. Et lager som står tomt i juli, og et kjølelager som går for fullt akkurat da, har to helt ulike svar på hvor stort anlegget kan være uten å bryte grensen.
Hva dere slipper å betale
To ting følger av plusskundestatusen, og RME er tydelig på begge:
- Dere betaler ikke nettleie for det forbruket som dekkes av strøm dere produserer selv.
- Dere betaler ikke fastledd for strømmen dere leverer ut på nettet.
Det første er den store posten. Egenforbrukt solstrøm slipper både kraftpris, påslag, nettleiens energiledd og avgifter. Det er derfor egenforbruk nesten alltid er mer verdt enn salg av overskudd.
Hva som skjer over grensen
Leverer dere mer enn 100 kW ut på nettet, mister dere plusskundestatusen. RME oppgir at det da betales 1,98 øre per kWh eksklusive merverdiavgift for strømmen som mates inn.
Beløpet er lite per kilowattime, men det er ikke poenget. Poenget er at dere da er inne i et annet regime, med andre krav fra nettselskapet. Er dere i nærheten av grensen, avklar det skriftlig før anlegget bestilles.
Deling av overskudd: to ordninger, to grenser
Her ligger det som er nytt for de fleste, og det er også der de største mulighetene er for en bedrift med flere bygg eller flere målere.
Har dere produksjon på ett målepunkt og forbruk på flere, kan overskuddet fordeles. RME har to bestemmelser, og de har hver sin effektgrense.
| Samme eiendom (§ 3-12) | Samme næringsområde (§ 3-13) | |
|---|---|---|
| Effektgrense | 1 MW (AC) | 5 MW (AC) samlet |
| Hva som binder sammen | Samme kommune-, gårds- og bruksnummer, eventuelt festenummer | Geografisk avgrenset område med samlokaliserte næringsvirksomheter |
| Krav til plassering | Produksjonsanlegget må stå fysisk på samme eiendom som forbruket | Samme eiendom og nærliggende eiendommer innenfor næringsområdet |
| Hvem kontakter nettselskapet | Produsenten | Produsenten |
For solcelleanlegg gjelder grensen vekselretterens nominelle AC-verdi, ikke panelenes merkeeffekt. Det er en detalj som avgjør om et anlegg er innenfor eller utenfor, og den bør stå svart på hvitt i tilbudet fra installatøren.
Samme eiendom: den vanligste situasjonen
Dette er ordningen de fleste bedrifter havner i. RME definerer det presist: «Med samme eiendom menes her samme kommune-, gårds-, bruksnummer og eventuelt festenummer.»
Har dere ett bygg med flere målepunkt — kontordel, lagerdel, ladeanlegg, utleide arealer — kan produksjonen på taket fordeles mellom dem.
Nettselskapet skal tilby to fordelingsmodeller:
- Lik fordeling. Energien deles likt mellom alle målepunkt hver time.
- Valgfri statisk fordeling. En fastsatt prosentandel per målepunkt.
Nettselskapet og produsenten kan i tillegg avtale andre fordelingsnøkler.
Valget mellom dem er ikke likegyldig. Har dere ett målepunkt med jevnt høyt forbruk og ett som står nesten tomt, gir lik fordeling at halvparten av solstrømmen havner der den ikke brukes — og da går den ut på nettet til lav verdi i stedet for å erstatte dyr kjøpt strøm. Statisk fordeling vektet mot det målepunktet som faktisk bruker strøm gir som regel mer igjen.
Vi har gått gjennom hvordan flere målepunkt henger sammen kostnadsmessig i strøm med flere målere og lokasjoner.
Samme næringsområde: den større muligheten
Er dere flere virksomheter på et industriområde, en næringspark eller et havneområde, åpner § 3-13 for deling på tvers av eiendommer — med en samlet grense på 5 MW.
Men RME setter tydelige vilkår for hva som regnes som et næringsområde. Det er «et geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert», og deltakerne må:
- Samarbeide, gjennom bindende avtaler
- Ha felles funksjoner — for eksempel felles administrasjon eller IT-infrastruktur
- Dele infrastruktur — veier, bygninger, parkering, tekniske anlegg
Og her kommer avgrensningen som stopper mange: RME skriver uttrykkelig at ordningen ikke omfatter «generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder».
Det betyr at fire bedrifter som tilfeldigvis holder til i samme kontorbygg i en by, ikke er et næringsområde i forskriftens forstand. Et industriområde med felles vei, felles portvakt og bindende samarbeidsavtaler er det.
Skal dere gå denne veien, er samarbeidsavtalene ikke en formalitet dere ordner etterpå. De er en del av vilkåret.
Reglene for mottakerne
Dette er den delen som oftest overses i planleggingen, og den setter reelle begrensninger på hvordan en løsning kan bygges.
Et målepunkt som mottar delt produksjon:
- kan ikke selv ha produksjon
- kan ikke dele videre til andre
- kan bare være med i én delingsløsning
Det siste er verdt å tenke gjennom i forkant. Har dere planer om solceller på flere tak i samme portefølje, må dere bestemme hvilke målepunkt som skal være produsenter og hvilke som skal være mottakere. Et målepunkt kan ikke være begge deler, og det kan ikke motta fra to anlegg.
Mottakerne må dessuten ha en kraftleverandør med balanseansvar for både forbruk og produksjon. Fakturaen til forbrukeren skal vise redusert forbruk.
Hvordan man faktisk kommer i gang
RME beskriver flyten kort: produsenten kontakter sitt lokale nettselskap, som registrerer ordningen i Elhub.
Det er nettselskapet som er inngangen, ikke kraftleverandøren og ikke installatøren. I praksis betyr det at rekkefølgen bør være:
- Avklar hvilken bestemmelse som gjelder — samme eiendom eller samme næringsområde.
- Sjekk matrikkelen. Ligger alle målepunktene faktisk på samme gårds- og bruksnummer?
- Kartlegg forbruksprofilen per målepunkt. Det avgjør både anleggsstørrelse og fordelingsnøkkel.
- Kontakt nettselskapet før dere bestiller anlegget, ikke etter.
- Avklar med kraftleverandøren hvem som kjøper eventuelt overskudd, og til hvilken pris.
- Kontroller at vekselretterens AC-effekt er innenfor grensen, oppgitt skriftlig.
Punkt 3 er det som oftest gjøres for dårlig. Vi henter ut timesverdiene og ser på profilen sammen med dere før dere signerer noe.
Hva solceller gjør med nettleien
Her er det en sammenheng som er verdt å forstå, særlig etter regelendringen i sommer.
Solceller kutter energileddet i nettleien, fordi dere kjøper færre kilowattimer. Men de kutter ikke nødvendigvis effektleddet, fordi effekttoppen ofte kommer på et tidspunkt uten sol — tidlig morgen om vinteren, for eksempel.
Fra 1. juli 2026 kan energileddet maksimalt utgjøre halvparten av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe. Det betyr at en større del av nettleien nå hentes gjennom fastledd og effektledd — altså gjennom akkurat de delene solcellene ikke treffer. Vi har gått gjennom regelendringen i den nye nettleieregelen fra 1. juli 2026.
Konsekvensen er ikke at solceller er dårligere enn før. Konsekvensen er at solceller og effektstyring løser hver sin del av regningen, og at et anlegg som selges inn som løsningen på hele strømregningen er oversolgt. Se effektledd og effekttariff og nettleie for bedrifter for hvordan de tre leddene henger sammen.
Sjekkliste før dere signerer med installatør
- Er vekselretterens AC-effekt oppgitt skriftlig, og er den innenfor grensen som gjelder for dere?
- Hvor mye leverer anlegget ut på nettet i verste time? Holder det seg under 100 kW?
- Ligger alle aktuelle målepunkt på samme gårds- og bruksnummer?
- Har noen av de tenkte mottakerne allerede egen produksjon eller er med i en annen delingsløsning?
- Er nettselskapet kontaktet, og har de bekreftet at løsningen kan registreres?
- Hvilken fordelingsnøkkel gir mest igjen — lik fordeling eller statisk?
- Har kraftleverandøren balanseansvar for både forbruk og produksjon?
- Hva betaler kraftleverandøren for overskuddet, og hvordan er den prisen satt?
- Er effekttoppen håndtert separat, eller er den forutsatt løst av solcellene?
Ofte stilte spørsmål
Hvor stort kan solcelleanlegget være? Grensen for plusskunde handler om innmating, ikke anleggsstørrelse: dere må aldri levere mer enn 100 kW ut på nettet. For deling gjelder installert effekt: 1 MW AC innenfor samme eiendom, 5 MW AC samlet innenfor samme næringsområde.
Betaler vi nettleie for strømmen vi produserer selv? Nei. RME oppgir at plusskunder ikke betaler nettleie for forbruket som dekkes av egen produksjon.
Hva koster det å levere strøm ut på nettet? Som plusskunde betaler dere ikke fastledd for det dere leverer ut. Leverer dere mer enn 100 kW, betales 1,98 øre per kWh eksklusive mva.
Kan vi dele solstrøm mellom to bygg? Ja, dersom de ligger på samme eiendom — samme kommune-, gårds- og bruksnummer — og produksjonsanlegget står fysisk der. Ligger de på ulike eiendommer, må dere inn under næringsområde-bestemmelsen, som stiller krav om samarbeid, felles funksjoner og delt infrastruktur.
Kan et målepunkt både produsere og motta? Nei. Et mottakermålepunkt kan ikke selv ha produksjon, ikke dele videre, og bare være med i én delingsløsning.
Hvem kontakter nettselskapet? Produsenten. Nettselskapet registrerer ordningen i Elhub.
Gjelder dette borettslag også? Boligselskap har egne muligheter som plusskunde med felles avregning. Det er en annen situasjon enn næringsdeling — se strøm i borettslag.
Kutter solceller effektleddet? Ikke nødvendigvis. Effekttoppen kommer ofte når det ikke er sol. Solceller kutter energileddet, mens effekttoppen må håndteres med lastbalansering og driftsendringer.
Kilder
Kontrollert 1. september 2026.
- NVE/RME, «Prosumenter og plusskunder» — grensen på 100 kW for innmating, fritak for nettleie på forbruk dekket av egen produksjon, fritak for fastledd på innmatet strøm, og satsen på 1,98 øre/kWh eks. mva. over grensen. Siden er sist oppdatert 05.12.2025.
- NVE/RME, «Veileder for modell for deling av overskuddsproduksjon» § 3-12, deling innenfor samme eiendom — grensen på 1 MW AC, definisjonen av samme eiendom, kravene til mottakermålepunkt, de to fordelingsmodellene, og at produsenten kontakter nettselskapet som registrerer i Elhub.
- NVE/RME, samme veileder § 3-13, deling innenfor samme næringsområde — grensen på 5 MW AC samlet, definisjonen av næringsområde med krav om samarbeid gjennom bindende avtaler, felles funksjoner og delt infrastruktur, og avgrensningen mot generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder.
Forbehold: Artikkelen oppgir ingen priser på solcelleanlegg, ingen lønnsomhetsberegninger og ingen støttesatser. Slike tall varierer for mye mellom anlegg og leverandører til at de kan oppgis generelt, og de er ikke kontrollert her. Reglene over er forskriftsbestemte og endres — kontroller mot RME før dere binder dere.
