Når strømmen går: hvor lenge virker mobilnettet?

Av Redaksjonen i Bedriftsabonnement.no · Publisert 1. september 2026

De fleste bedrifter har en plan for hva som skjer hvis internett faller ut. Langt færre har tenkt gjennom hva som skjer hvis strømmen går i området — ikke bare i bygget, men hos basestasjonen som betjener det.

Svaret er mer konkret enn man skulle tro, og kortere enn de fleste antar. Nkom mener selv at kravene er utdaterte, og har fått i oppdrag å vurdere dem på nytt.

Her er hva som faktisk gjelder i dag, hva som er under vurdering, og hva en bedrift bør gjøre med det.

Kort fortalt

• Dagens krav er minst to timers reservestrøm i tettsteder med over 20 000 innbyggere.
• Utenfor disse områdene er kravet minst fire timers gjennomsnittlig kapasitet, og aldri under to timer.
• Nkom vurderer nå å skjerpe kravene. Kartleggingen pågår, og rapporten skal legges fram innen mars 2027.
• Begrunnelsen er mer ekstremvær, økt digital avhengighet og en skjerpet sikkerhetssituasjon. Nkom oppgir at strømbrudd er «en av de vanligste årsakene til utfall i mobilnettene».
• Programmet Forsterket ekom gir utvalgte områder minst 72 timers reservestrøm. Ordningen finnes i dag i 112 kommuner, og 20 nye er planlagt i 2026.
• For en bedrift er det praktiske svaret redundans: to nett, alternativ tilknytning og en plan som ikke forutsetter at mobilen virker.

Har dere virksomhet som ikke tåler at kommunikasjonen faller ut? Vi går gjennom hvilke nett dere faktisk står på i dag og hvor de overlapper.

Dagens krav, presist

Kravene til reservestrøm i mobilnettet er ikke like over hele landet. Nkom opererer med et skille mellom tettbygde og øvrige områder:

Område	Krav til reservestrøm
Tettsteder med over 20 000 innbyggere	Minst 2 timer
Utenfor disse områdene	Minst 4 timer i gjennomsnittlig kapasitet, aldri under 2 timer

Det er verdt å lese det siste punktet nøye. Utenfor de store tettstedene er kravet formulert som et gjennomsnitt. Det betyr at enkeltstasjoner kan ligge på minimumsgrensen på to timer, så lenge snittet i området holder fire.

For en bedrift betyr det at man ikke kan lese kravet som en garanti for sin egen basestasjon. Kravet gjelder operatørens nett samlet, ikke det punktet som tilfeldigvis dekker deres kontor.

Hvorfor Nkom nå vurderer å endre dem

Sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom er tydelig på at kravene har blitt gamle:

«Mobilnettet må tåle mer fremover. Dagens krav ble fastsatt for over ti år siden, og både risikobildet og behovene har endret seg.»

Nkom peker på tre drivere: mer ekstremvær, økt digital avhengighet og en skjerpet sikkerhetssituasjon. Og de slår fast noe som er lett å glemme — strømbrudd er «en av de vanligste årsakene til utfall i mobilnettene».

Scheie formulerer poenget slik:

«Alle som er avhengige av mobilen, må kunne stole på at nettet fungerer også når strømmen går.»

Arbeidet skjer på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Kartleggingen pågår, og rapporten skal legges fram innen mars 2027.

Det betyr to ting for en bedrift. Kravene vil sannsynligvis bli strengere, men ikke med det første — og i mellomtiden er det dagens nivå som gjelder.

Forsterket ekom: der beredskapen faktisk er høy

Parallelt finnes et statlig program som løfter enkelte områder langt over minstekravet.

Nkom beskriver det slik: «Programmet for forsterket ekom er et statlig tiltak som skal sikre at mobilkommunikasjon fungerer i et utvalgt område i kommunen, selv om strømmen går eller mobilnettet faller ut.»

Tiltaket består av tre deler:

1. Reservestrøm for basestasjonen i minst 72 timer.
2. Reservestrøm for hovedforbindelsen i minst 72 timer. En basestasjon med strøm hjelper lite hvis sambandet inn til den er dødt.
3. En uavhengig reserveforbindelse som trer inn dersom primærforbindelsen svikter.

Ordningen finnes i dag i 112 kommuner, og Nkom oppgir at det i 2026 er planlagt å ta ordningen i bruk i ytterligere 20 nye kommuner. Tiltakene finansieres over statsbudsjettet gjennom Nkoms tilskuddsordning for telesikkerhet og beredskap, og gjennomføres sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og teletilbyderne.

Merk avgrensningen: ordningen sikrer et utvalgt område i kommunen — typisk der kriseledelsen skal kunne fungere. Den gjør ikke hele kommunen robust, og den sier ingenting om dekningen på deres adresse.

Er dere i en kommune med Forsterket ekom, er det likevel verdt å vite hvor det forsterkede området ligger. Det er informasjon kommunens beredskapsansvarlige har.

Hva dette betyr i praksis for en bedrift

To timer er ikke lang tid. Et vinterstormbrudd som varer et halvt døgn er ikke uvanlig i Norge, og da er mobilnettet borte lenge før strømmen er tilbake.

Konsekvensene rammer skjevt. En bedrift som selger over disk merker det som en dårlig dag. En bedrift med vaktordning, alarmtjenester, hjemmetjeneste eller kritiske leveranser merker det som noe helt annet.

Det er verdt å gjøre en ærlig vurdering av tre spørsmål:

• Hva slutter å virke hvis mobilnettet er borte i seks timer? Betalingsterminaler, alarmoverføring, vaktlister, adgangskontroll, ordremottak?
• Hvem må nås, og finnes det en vei til dem som ikke går gjennom mobilnettet?
• Hvor lenge kan dere stå i det før det får konsekvenser for kunder eller sikkerhet?

De fleste oppdager i den øvelsen at listen er lengre enn de trodde, og at flere av punktene henger på samme enkeltpunkt.

Redundans som faktisk hjelper

Det finnes ikke et abonnement som gjør mobilnettet robust. Robusthet kommer av at man ikke er avhengig av ett nett.

To ulike mobilnett. Norge har mer enn ett fysisk mobilnett, og de har ikke sammenfallende basestasjoner overalt. Har dere kritiske funksjoner, er det et reelt tiltak å legge dem på et annet nett enn resten av virksomheten. Vi har sammenlignet nettene i Telenor mot ice og gått gjennom dekning for bedrift i mobildekning for bedrift.

Fast forbindelse som alternativ vei. Faller mobilnettet, kan fastlinjen fortsatt gå — og motsatt. Poenget er at de to ikke deler samme svakhet. Vi har gått gjennom hvordan man setter opp dette i reserveløsning og failover for bedriftsinternett.

Uavhengig av bakkenettet. For virksomheter der utfall ikke er akseptabelt i det hele tatt, finnes satellittbaserte alternativer. Det er en annen kostnadsklasse, men det er den eneste løsningen som ikke deler infrastruktur med resten. Se Starlink for bedrift.

Egen reservestrøm i bygget. Har dere UPS eller aggregat, husk at det holder deres eget utstyr i live — ikke basestasjonen utenfor. En ruter med strøm og et dødt mobilnett hjelper ikke.

Det siste punktet er den vanligste misforståelsen vi møter. Beredskapen i eget bygg og beredskapen i nettet er to forskjellige ting, og de må planlegges hver for seg.

Dekningen blir dårligere før den forsvinner

Et nettutfall er sjelden en bryter som slås av. Det er en gradvis forverring, og den er verdt å kjenne igjen.

Når strømmen går, går basestasjonene over på batteri. De tømmes ikke samtidig — kapasiteten varierer med alder, temperatur og hvor hardt stasjonen belastes. Kulde tapper batterier raskere, og et strømbrudd om vinteren er nettopp når det er kaldt.

Etter hvert som enkeltstasjoner faller ut, betjenes området av stasjoner som står lenger unna. Telefonen finner fortsatt nett, men signalet er svakere. Det merkes først innendørs, i kjellere og i bygg med tykke vegger eller energiglass. Utendørs kan dekningen se helt normal ut samtidig som den er borte inne på lageret.

Praktisk konsekvens: test beredskapen der utstyret faktisk står. En alarmsender i et teknisk rom i kjelleren har en helt annen situasjon enn en telefon på parkeringsplassen.

Tre situasjoner det er verdt å planlegge for

Uvær med langvarig strømbrudd. Den vanligste. Her er tidsaspektet det avgjørende — går strømmen i tolv timer, er mobilnettet borte lenge før den er tilbake, og veiene kan være stengt slik at feilretting tar tid.

Planlagt strømarbeid. Nettselskapet varsler på forhånd, og dette er den eneste av de tre dere kan forberede dere fullt på. Sjekk varslene, og legg kritiske leveranser utenom.

Regionalt utfall. Sjeldnere, men det er her forskjellen mellom to nett og ett nett blir synlig. Et utfall som rammer én operatørs transportnett trenger ikke ramme en annens.

Felles for alle tre: den som har testet planen kommer bedre ut enn den som har skrevet den.

Sjekkliste

• Kartlegg hvilke funksjoner som stopper hvis mobilnettet er borte i seks timer.
• Sjekk hvilket fysisk mobilnett abonnementene deres faktisk står på — ikke bare hvilket merke som står på fakturaen.
• Vurder å legge kritiske funksjoner på et annet nett enn resten.
• Kontroller om fastforbindelsen deres deler trasé eller utstyr med mobilløsningen.
• Finn ut om kommunen deres har Forsterket ekom, og hvor det forsterkede området ligger.
• Sjekk at alarm- og betalingsløsninger har en dokumentert reservevei.
• Ha en varslingsliste som ikke forutsetter at mobilnettet virker.
• Test planen. En reserveløsning ingen har prøvd er en antakelse.

Vet dere hvilket nett abonnementene deres faktisk ligger på? Det er ikke alltid det samme som merkenavnet på fakturaen. Ta kontakt, så går vi gjennom porteføljen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge virker mobilnettet ved strømbrudd? Kravet er minst to timers reservestrøm i tettsteder med over 20 000 innbyggere. Utenfor disse områdene er kravet minst fire timers gjennomsnittlig kapasitet, aldri under to timer. Hva den enkelte basestasjonen faktisk klarer, publiseres ikke.

Blir kravene strengere? Nkom vurderer det nå, på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Kartleggingen pågår og rapporten skal legges fram innen mars 2027. Hva den konkluderer med, vet ingen ennå.

Hva er Forsterket ekom? Et statlig program som sikrer minst 72 timers reservestrøm for både basestasjon og hovedforbindelse i et utvalgt område i kommunen, pluss en uavhengig reserveforbindelse. Ordningen finnes i 112 kommuner, og 20 nye er planlagt i 2026.

Dekker Forsterket ekom hele kommunen? Nei. Nkom beskriver det som et utvalgt område i kommunen. Kommunens beredskapsansvarlige vet hvor.

Hjelper det å ha to operatører? Det kommer an på om de bruker samme fysiske nett. Flere merkevarer kjører på nett de ikke eier selv. Poenget er å ha to ulike nett, ikke to fakturaer.

Hjelper UPS eller aggregat i bygget? Det holder deres eget utstyr i live, men ikke basestasjonen utenfor. Det er et nødvendig tiltak, ikke et tilstrekkelig ett.

Hvilken operatør har best reservestrøm? Det publiseres ikke operatørvis, og vi oppgir det derfor ikke. Spør operatøren direkte om hva som gjelder for de basestasjonene som dekker deres lokasjoner.

Kilder

Kontrollert 1. september 2026.

• Nkom, «Vurderer nye krav til reservestrøm i mobilnettet: – Risikobildet har endret seg» — dagens krav på minst to timer i tettsteder over 20 000 innbyggere og minst fire timers gjennomsnittlig kapasitet utenfor, uttalelsene fra sikkerhetsdirektør Svein Scheie, begrunnelsen, oppdragsgiver, og at rapporten skal legges fram innen mars 2027.
• Nkom, «Forsterket ekom» — beskrivelsen av programmet, de tre tiltakene med minst 72 timers reservestrøm for basestasjon og hovedforbindelse samt uavhengig reserveforbindelse, at ordningen finnes i 112 kommuner, at 20 nye er planlagt i 2026, og at tiltakene finansieres over statsbudsjettet gjennom Nkoms tilskuddsordning for telesikkerhet og beredskap i samarbeid med DSB og teletilbyderne.

Forbehold: Artikkelen oppgir ikke hvor lenge en bestemt basestasjon faktisk varer ved strømbrudd, og lover ingen dekning på en gitt adresse. Vi oppgir heller ikke hvilken operatør som har best reservestrøm, fordi det ikke publiseres operatørvis. Nkoms rapport er ikke lagt fram, og vi foregriper ingen konklusjon.