Av Håger Nitteberg · Publisert 15. november 2022 · Sist oppdatert 10. september 2026
De fire grepene som gir bedriften reell kontroll er beløpsgrenser og sperrer i operatørens bedriftsportal, riktig dimensjonert datamengde per ansatt i stedet for én pakke til alle, kostnadssteder som gjør fakturaen mulig å styre etter, og en kort mobilpolicy som sier hva som dekkes. Det er fullt mulig å gi de ansatte frihet uten å miste kontrollen over mobilkostnadene til bedriften. Det kan være mye penger å spare ved å holde kontroll på kostnadene til bedriften, og dette gjelder også når det kommer til mobilabonnement og øvrige tjenester som bedriftsnett og bredbånd.
Ved å holde oversikt, kan man enklere få ned kostnadene til bedriften. Dette gjør at man kan spare penger over tid, og unngå å bruke midler unødvendig. Hva et bedriftsabonnement faktisk koster, og hvilke poster som skiller listepris fra reell kostnad etter fradrag, har vi gått gjennom i den komplette prisguiden for mobilabonnement til bedrift.
Vi skal også fortelle hvordan man som privatperson kan få ned utgiftene med et bedriftsabonnement, da disse også kan brukes privat i mange tilfeller.
Tips: Spar penger – fyll ut vårt tilbudsskjema for å få uforpliktende og personlige tilbud på mobilabonnement for bedrift og andre tjenester bedriften har behov for – men også private mobilabonnement dersom ønskelig.
Vanligere med privat bruk av bedriftsabonnement
Det er i dag stadig vanligere at ansatte får lov til å bruke bedriftsabonnementet sitt også til private formål. De nyeste skattereglene for dette legger også til rette for at bedrifter lettere skal kunne gjøre dette.
Privat bruk av bedriftsabonnement er i mange tilfeller fordelaktig både for bedriften og for den ansatte. For bedriften sin del blir det lettere å kontakte den ansatte utenfor arbeidstiden dersom uforutsette situasjoner oppstår der dette er nødvendig. De nye skattereglene gjør det også mulig å redusere skatter og avgifter noe ved å bruke en slik ordning.
For den ansatte kan bruk av bedriftsabonnementet bety at man ikke trenger å kjøpe sitt eget abonnement, og derfor kanskje sparer flere tusenlapper på de private telefoniutgiftene.
Ofte rotete
Til tross for fordelene med privat bruk av bedriftsabonnement byr dette også på problemer for mange bedrifter. Dette kommer i stor grad av at mange bedrifter rett og slett ikke har på plass gode systemer for å holde styr på privat bruk. Resultatet er ofte uforutsigbare mobilkostnader, og mye ekstraarbeid for administrasjons- og regnskapspersonell.
Det at folk ofte får anledning til selv å velge en dyrere mobiltelefon og dekke mellomlegget selv gjør heller ikke ting lettere. Det samme gjelder betalinger av billetter eller lignende ved hjelp av mobilabonnementet, som stadig blir vanligere. Den gode nyheten er at siden disse problemene har blitt såpass vanlige at mange seriøse mobiloperatører nå har utviklet løsninger som gjør det mye lettere for bedriften å håndtere dem.
Mye kan automatiseres gjennom mobiloperatøren
Ett eksempel på løsninger som har blitt introdusert er for eksempel Telenor sin nettbaserte mPort-løsning. Dette er en portal som gir ansatte muligheten til å velge den jobbmobilen de ønsker seg. Bedriften dekker et grunnbeløp, og så kan ansatte som ønsker en dyrere mobil selv betale mellomlegget. Alt dette kan nå skje automatisk uten at regnskapsavdelingen trenger å bry seg med noe bortsett fra den standard regningen fra Telenor.
Automatiserte løsninger for kostnadsdeling er også stadig vanligere. Ett godt eksempel på dette er kostnadsdelingsløsningen til Telia. Med denne løsningen beregnes kostnader for privat bruk automatisk, og kan enkelt og greit eksporteres inn i en rekke norske regnskapssystemer. Telenor tilbyr også kostnadssplitt der bedriften betaler en grunnpakke, og der den ansatte har mulighet til å for eksempel legge til egne penger for å for eksempel få tilgang til mer mobildata.
Slike automatiseringsløsninger gjør det mye lettere for bedrifter å holde kontroll på telefonikostnadene i bedriften. Det reduserer også administrasjonsarbeidet rundt mobilabonnement betraktelig.
Se også: Bedriftsabonnement med fri data – for ansatte som trenger mye mobildata.
Individuelt tilpassede mengder mobildata
Når man etablerer bedriftsabonnement for de ansatte kan det være enkelt å bare sette den samme mengden data for alle ansatte. Det kan være stor forskjell på hvor mye mobildata ansatte trenger, for eksempel fordi noen ansatte tilbringer mer tid utenfor kontoret enn andre, og bedriften vil da ofte ende opp med å bruke mer penger enn nødvendig på mobildata for de med lavere forbruk.
Det er verdt å huske på at det nå i stadig flere bedriftsabonnement er mulig å tilpasse mengden med mobildata for hver enkelt ansatt. Slik individuell tilpasning kan virke som mye arbeid, men det lønner seg ofte over tid
Mobilkostnader og skatt

Telefon og bredbånd som benyttes i privat sammenheng er en skattepliktig fordel. Bedriften er ansvarlig for rapportering av slike fordeler som gis til deres ansatte gjennom A-meldingen. Kort fortalt skal dette rapporteres dersom telefonen eller bredbåndet også brukes i privat sammenheng.
Dette fører til at den ansatte må betale skatt på et beløp en øvre grense på kr 4 392,- per skatteår, avhengig av bruk og antall tjenester.
Les mer: Skatt og avgifter på bedriftsabonnement
Sjablongbeløp på 366 kroner per måned
Bruk av firmatelefon til private formål beskattes i Norge i henhold til sjablongregelen. Dette innebærer en bestemt skattesats, fastsatt av myndighetene. Den faste skattesatsen er i dag 366 kroner per måned, eller 4 392 kroner per skatteår. Dersom den ansatte mottar fordeler som overstiger dette beløpet skal den ansatte fortsatt kun skatte dette maksimumsbeløpet.
Dette er også et beløp som dekker opptil flere bedriftsabonnement. Dette betyr at man for eksempel kan få både mobiltelefon og mobilt bredbånd dekket av arbeidsgiveren sin uten å måtte betale skatt for mer enn det fastsatte sjablongbeløpet.
Rapporteringsmetoder
Bedriftsabonnement som står under navnet til arbeidsgiveren rapporteres som en naturalytelse. Da beskattes den ansatte med 366 kroner i alle måneder da han eller hun har tilgang til abonnementet. Med denne rapporteringsmåten kan den ansatte risikere å komme litt dårligere ut av det dersom bedriftsabonnementet brukes lite.
Dersom abonnementet står i navnet til den ansatte, behandles abonnementet som en utgiftsgodtgjørelse når kostnaden refunderes av bedriften. Da må den ansatte kun skatte for det beløp som faktisk ble brukt hver måned, opptil sjablongbeløpet er nådd. En slik løsning er derfor å foretrekke dersom det bare er små utgifter som skal refunderes.
Billige operatører: Chilimobil Bedrift og Saga Mobil Bedrift
Fellesfakturerte varer og tjenester
Arbeidsgivere kan i dag fellesfakturere tjenester for opptil tusen kroner per ansatt skattefritt. Beløp som overskrider tusen kroner regnes som skattbar inntekt som arbeidsgiveren må rapportere. Fellesfakturerte tjenester kan for eksempel være programvare, strømming av TV, musikk, spill og filmer, tilgang til databaser, parkering, bussbilletter og lignende.
Ansatte kan motta gaver til en verdi av opptil 5000 kroner per år
De nye skattereglene gir arbeidsgivere mulighet til å gi ansatte skattefrie gaver innenfor en årlig beløpsgrense – 5000 kroner per år etter gjeldende regler (se skatteetaten.no for oppdatert sats). Gaver kan også inkludere et mobilabonnement eller mobilt bredbånd.
For mange ansatte betyr dette at de faktisk kan bruke bedriftsabonnementet for private formål uten at de trenger å skatte for det. For arbeidsgivere er dette også en positiv endring ettersom arbeidsgiveravgiften ofte kan reduseres noe dersom bedriftsabonnementet ikke lenger regnes som skattepliktig lønnsinntekt.
Tips: Man kan også spare penger på utstyr ved å ha kontroll på kostnadene
Mange bedrifter må også kjøpe ulikt utstyr knyttet til drift i form av mobiltelefoner, routere, printere og andre ting ulike bedrifter har behov for. Ved å holde kontroll på utgiftene knyttet til innkjøp av utstyr, kan man også spare penger.
Mange av disse kan føres inn som eierandel med verditap, og man kan skrive av tapet på eierandelen eller eierandelene over tid. Det finnes imidlertid noen regler knyttet til dette, men det er en måte mange bedrifter kan spare mye penger på over tid.
Det samme gjelder innkjøpskostnad, og man bør alltid sammenligne priser hos flere leverandører / butikker før man går til innkjøp av dyrt utstyr eller mye utstyr. Ofte kan man spare titusenvis av kroner dersom innkjøpet er stort nok.
Se også: Hvem har rett på telefonnummeret når man slutter i jobben?
Oppsummering: Slik finner du bedriftsabonnementet som gir deg best kontroll over kostnadene
Det finnes i dag veldig mange bedriftsabonnement å velge mellom, og det kan være tidkrevende å finne de abonnementene som er relevante for bedriften din. Bedriftsabonnement.no er en helt gratis og uforpliktende sammenligningstjeneste som sparer deg tid ved å hjelpe deg med å finne de mest relevante bedriftsabonnementene.
Alt du trenger å gjøre er å fylle ut skjemaet til Bedriftsabonnement.no slik at vi kan innhente relevante tilbud for bedriften din. Du velger selv om du ønsker å takke ja til noen av tilbudene du mottar.
En tilleggsfordel med å innhente tilbud gjennom bedriftsabonnement.no er at operatørene vi kontakter er fullt klar over at tilbudet de gir deg vil konkurrere direkte med våre andre samarbeidspartnere, slik at de har litt ekstra press på seg for å gi et tilbud du kommer til å bli fornøyd med.
Retten til å sperre og sette beløpsgrense
Den mest undervurderte kostnadsbremsen er allerede lovfestet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet viser til ekomloven § 4-15, jf. § 1-5 nr. 30, og skriver at tilbyder av nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjeneste vederlagsfritt skal tilby sluttbrukeren å begrense tilgangen til fellesfakturerte tjenester. Kunden skal kunne sperre for all tilgang til fellesfakturert tjeneste, sperre et forhåndsdefinert utvalg av numre, eller sette et beløpstak for bruk av slike tjenester i Norge. Tilbyderen skal også sørge for at sluttbrukeren vederlagsfritt informeres om prisen for tjenesten.
Fellesfakturerte tjenester er kjøp av varer og tjenester som faktureres sammen med selve abonnementet. Nkom nevner mobilt innhold som SMS over fire- og femsifrede numre, kjøp over internett og taletjenester via 820-, 822- og 829-numre. Dette er poster som sjelden har noe med arbeidet å gjøre, og som er lette å slå av for hele porteføljen på én gang.
Skulle det oppstå uenighet om en slik post, skal tilbyderen ha en egen ordning for behandling av klager knyttet til fellesfakturerte tjenester, og skal ikke henvise kunden videre til innholdsleverandøren. Fører ikke det fram, kan Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon behandle klagen. Nemnda behandler saker fra forbrukere og mikroforetak, og behandlingen er gratis for sluttbrukeren.
Kilde: Nkom, Veileder for ekomtilbydere, oktober 2025 og Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Kontrollert 24. august 2026.
Slik leser dere fakturaen linje for linje
En samlefaktura skjuler mer enn den viser. Hent tre sammenhengende måneder på SIM-nivå, ikke bare totalsummen, og sorter hver linje i én av seks bøtter. Da blir det tydelig hvor pengene faktisk går, og hvilke tiltak som virker.
| Kostnadstype | Hva du ser etter | Vanlig tiltak |
|---|---|---|
| Fast abonnementspris | Antall aktive SIM mot antall ansatte | Avslutt kort som ikke er i bruk |
| Datapakke | Faktisk forbruk mot kvote per bruker | Flytt brukere opp eller ned et trinn |
| Forbruk utover kvote | Påfyll, megabytetakst, bruk i utlandet | Riktig pakke, eller beløpsgrense |
| Tilleggstjenester | Sentralbord, tvillingkort, forsikring per bruker | Fjern tjenester ingen bruker |
| Fellesfakturerte tjenester | Kortnumre, 820-serien, innholdskjøp | Sperr eller sett beløpstak |
| Utstyr og gebyrer | Avdrag på terminaler, etablering, fakturagebyr | Skill ut av sammenligningen |
Det som oftest overrasker, er hvor mange SIM-kort som lever videre etter at den ansatte har sluttet. Kort i alarmer, betalingsterminaler, sporingsenheter og gamle nettbrett står sjelden på noen liste. Be leverandøren om en fullstendig oversikt over alle abonnement i avtalen, med sist registrerte bruk per kort, og gjør denne gjennomgangen til en fast oppgave to ganger i året.
Kostnadssteder gjør tallene mulige å styre etter
Så lenge hele telefonregningen havner på én konto, kan ingen andre enn økonomiavdelingen se om den er høy eller lav. Be operatøren om å merke hvert abonnement med avdeling eller prosjekt, slik at fakturagrunnlaget kan splittes automatisk. Da får den enkelte lederen et tall som kan sammenlignes over tid, og diskusjonen flyttes fra totalsum til enhetskostnad.
Merkingen bør følge samme struktur som lønns- og regnskapssystemet, ellers må noen gjøre koblingen manuelt hver måned. Husk også å registrere hvem som er bruker av hvert nummer, ikke bare at abonnementet står på foretaket. Skillet mellom abonnent og registrert bruker har praktiske konsekvenser, blant annet for hva som skjer med nummeret når en ansatt slutter.
Slik dokumenterer dere en reell besparelse
En besparelse som ikke kan dokumenteres, er som regel en flytting av kostnader. Bruk samme metode hver gang, og skriv den ned før dere begynner.
Seks krav til et besparelsesregnestykke
- Bruk en nullpunktsmåling på tolv måneder, ikke på den dyreste måneden i fjor.
- Regn i kostnad per aktiv SIM per måned, slik at endringer i antall ansatte ikke forkludrer tallet.
- Hold engangsposter utenfor sammenligningen: etablering, portering, terminalkjøp og restverdi.
- Ta med hele avtaleperioden. En lav førstepris i tolv måneder betyr lite hvis avtalen løper i 24.
- Sammenlign konsekvent uten merverdiavgift dersom virksomheten er mva-registrert, og med for den delen som ikke gir fradragsrett.
- Legg til arbeidsgiveravgift av den skattepliktige fordelen for ansatte med privat bruk, slik at ordningen prises fullt ut.
Resultatet skal være ett tall som kan gjentas neste år av en annen person. Klarer dere ikke å reprodusere regnestykket, er det ikke en besparelse dere har målt, men en følelse.
Ofte stilte spørsmål
Kan vi kreve at operatøren sperrer kjøp av innholdstjenester?
Nkom skriver at tilbyderen vederlagsfritt skal tilby sluttbrukeren å begrense tilgangen til fellesfakturerte tjenester, enten ved å sperre alt, sperre et forhåndsdefinert utvalg av numre, eller sette et beløpstak for bruk i Norge. Be om det skriftlig for hele porteføljen.
Hvem klager vi til hvis operatøren ikke retter en faktura?
Klag først skriftlig til tilbyderen og gi rimelig tid til å svare. Er dere et mikroforetak og ikke kommer til enighet, kan saken bringes inn for Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Det er gratis for sluttbrukeren.
Hvor ofte bør vi gjennomgå abonnementsporteføljen?
To ganger i året er nok for de fleste. Gjennomgangen bør uansett gjøres når noen slutter, når en avtaleperiode nærmer seg slutten, og før dere henter inn nye tilbud.
Er det billigere å la ansatte betale mellomlegget selv?
Det flytter kostnad fra bedriften til den ansatte, men det er ikke i seg selv en effektivisering. Gevinsten kommer først når dere vet hva hver bruker faktisk trenger, slik at ingen betaler for kapasitet som ikke brukes.
Hva gjør vi med SIM-kort i alarmer og terminaler?
Be om en komplett liste over alle abonnement i avtalen, inkludert kort som ikke er knyttet til en person. Disse kortene er ofte billige hver for seg, men de blir aldri sagt opp av seg selv.
Bør vi velge fri data for å slippe overraskelser?
Det fjerner risikoen for overforbruk, men flytter kostnaden til en høyere fastpris. Sammenlign den faste merkostnaden mot det dere faktisk har betalt i påfyll de siste tolv månedene før dere bestemmer dere.
Les også: hvordan redusere kostnadene for bedriftens mobilabonnement, skatt og avgifter på bedriftsabonnement, billigste bedriftsabonnement og hvem har retten til telefonnummeret når du slutter i jobben.