Bindingstid er noe mange mobiloperatører og internettleverandører har som standard vilkår i sine abonnement, og er noe man bør være varsom med når man inngår avtaler med ulike leverandører av tjenester.
Dette kan medføre store kostnader for enkelte bedrifter, men kan også gi bedre vilkår eller lavere pris – dersom man velger å binde seg i en viss periode.
I denne artikkelen skal vi fortelle alt våre lesere trenger å vite om bindingstid på bedriftsabonnement knyttet til mobiltelefoni, kommunikasjonsløsninger som bedriftsnett og internett.
Tips: Få uforpliktende tilbud på bedriftsabonnement og bedriftsnett – Spar penger og tid i et uoversiktlig marked!
Hva er bindingstid?
Det er den vanligste tiden i avtaler med mobiloperatører og leverandører som leverer disse tjenestene, men det kan også være kortere eller lengre varighet på disse avtalene.
Det brukes ofte bindingstid når det kommer til tjenester som mobilabonnement, bedriftsnett med sentralbordløsninger og bredbånd. Selv om mange leverandører har bindingstid som standard, vil ikke alle ha dette.
En bindende avtale er bindende, men man kan ofte velge å betale et bruddgebyr for å komme ut av avtalen, selv om dette sjeldent lønner seg. Les videre for å lære mer om bindingstid knyttet til bedriftsabonnement i Norge.
Hvorfor er det bindingstid?
Det er flere årsaker til at ulike avtaler kan ha bindingstid, men det er ofte for å sikre inntekten til selgeren, men også for at kjøperen skal ha sikkerhet knyttet til leveranse av tjenestene. Derfor brukes bindingstid ofte som standard.
Bindingstid gjør også at leverandøren av tjenestene kan tilby en bedre tjeneste og mer hjelp, eller supplere leie av utstyr, installasjon av systemer og andre ting uten økt kostnad.
De fleste totalleverandører av internett, telefoni og kommunikasjonsløsninger har bindingstid som standard. Dette sikrer kunden leveranse av tjenester og kan også gi avslag på pris eller andre unike fordeler.
Brudgebyr: Tilleggsgebyr for å avslutte avtalen tidlig
Dersom man ønsker å avslutte avtalen før bindingstiden er over, må man betale et bruddgebyr i henhold til det som er avtalt. Kostnaden er ofte en viss prosentandel av totalkostnaden for gjenstående tid + enkelte gebyrer.
Ofte må man betale mellom 50-70% av gjenstående totalkostnad, men det kan variere fra avtale til avtale. Les derfor avtalen nøye før du velger å betale bruddgebyr eller inngå avtaler med bindingstid.
Tips: Slik deler du data med mobiltelefonen.
Hvor lang er bindingstiden?
Varigheten på bindingstiden vil kunne variere, men for bedrifter vil den ofte være på 24-36 måneder, og den vanligste varigheten er 24 måneder. Noen kan imidlertid ha kortere eller lengre bindingstid, og man kan selv forhandle avtaler.
Enkelte mobiloperatører har heller ingen form for bindingstid som standard, men her kan man også forsøke å forhandle til seg en avtale med bindingstid, mot at man får lavere pris.
Det er viktig å vurdere bindingstid når man inngår en kontrakt om ulike abonnement og tjenester, da 24-36 måneder er lenge for mange bedrifter med usikker økonomi eller usikre behov for tjenesten i fremtiden.
Hvilke type tjenester har vanligvis bindingstid for bedrifter?
Det finnes en rekke typer tjenester og abonnement som vil ha bindingstid som standard for bedrifter. De vanligste er internett, mobiltelefoni og kommunikasjonsløsninger. Det vil også komme an på hvilken leverandør man velger, alle har ikke bindingstid som standard.
Dette er noen av tjenestene som ofte har bindingstid for bedrifter:
-
- Mobilabonnement
-
- Bredbånd
-
- Bedriftsnett, sentralbord og andre kommunikasjonsløsninger
-
- IT-systemer og programvare
-
- Drift og vedlikehold av systemer
-
- Totalleverandører har ofte bindingstid på flere / alle deres tjenester
-
- Sikkerhet og alarmer
Dette er noen av de vanligste tjenestene og abonnementene som har bindingstid for bedrifter. Det finnes imidlertid svært mange flere, avhengig av hva bedriften jobber med og har behov for.
Har Telia og Telenor bindingstid?
Både Telenor og Telia har bindingstid som standard på sine bedriftsabonnement, men man kan i enkelte tilfeller forhandle denne ned eller fjerne den totalt. Da betaler man gjerne mer for den samme tjenesten.
Dette er imidlertid svært vanlig for bedriftsabonnement, og spesielt hos totalleverandører som Telenor og Telia. De er i en enestående markedsposisjon og leverer også spesialiserte tjenester, noe mange bedrifter har behov for.
Mobiloperatører som er mer spesialiserte som for eksempel Happybytes og Ice har ikke bindingstid på sine mobilabonnement eller sine bedriftstjenester, men de forsøker også å stjele markedsandeler fra Telenor og Telia som dominerer markedet.
Telenor har også døgnåpen vakttelefon, noe mange bedrifter har behov for når det kommer til IT og kommunikasjonstjenester. Dermed kan de ha bindingstid som standard, siden de leverer en svært bred tjeneste mange bedrifter må ha.
Se også: Skatt og avgifter på bedriftsabonnement.
Hvor lang bindingstid er lov?
For bedriftsabonnement er det ingen øvre grenser på hva som er lov. Dersom man vil inngå en avtale på 10 år, kan man forsøke dette – men begge parter må bli enige før kontrakten signeres. Det vanligste er imidlertid 24-36 måneder, altså 2-3 år.
Mange bedrifter er avhengige av langsiktige avtaler, og derfor er det ingen øvre grense på hvor lang bindingstiden kan være, men de fleste inngår nok nøkterne kontrakter basert på fremtidige behov og egne inntekter.
Fordeler og ulemper med bindingstid
Vi finner mange ulemper med bindingstid, men også noen fordeler. Det sikrer leveranse av tjenester for kjøperen, og kan gi forutsigbarhet knyttet til utgifter. På den andre siden gir det mindre fleksibilitet, og gjør det tilnærmet umulig å bytte leverandør uten store tap.
Fordeler med bindingstid:
- Sikkerhet: Man sikrer at tjenesten leveres til en gitt sum i en viss periode.
- Rabatter: Man kan få lavere priser ved å inngå avtaler med lengre bindingstid.
- Bedre vilkår: Bindingstid kan gi bedre avtalevilkår enn avtaler uten bindingstid.
- Utstyr og hjelp: Med bindingstid kan man i noen tilfeller få ekstra hjelp, bistand eller leie utstyr uten ekstra utgifter.
Ulemper med bindingstid:
- Fleksibilitet: Det gjør det vanskelig / umulig å bytte abonnement uten å lide store økonomiske tap.
- Skalering: Velger man en bedrift som ikke kan skalere hurtig nok med bedriften, blir man delvis låst eller må dele opp tjenestene mellom flere leverandører.
- Tilrettelegging: Dersom man ikke velger en totalleverandør, kan det være vanskelig å få tilrettelagt for skalering, implementering eller utvidelse av kommunikasjon, bredbånd og telefoni-tjenester.
- Fall i inntekt / behov: Dersom bedriften opplever et fall i inntekt eller behov, er man fremdeles låst av avtalen, noe som kan føre til store tap over tid.
Bør man velge tjenester med eller uten bindingstid?
Det finnes ingen fasit, og alle bedrifter må selv analysere sine behov, inntekter og potensielle skaleringsbehov. Binder man seg, må man oppfylle vilkårene ut varigheten av avtalen, noe som fører til mindre fleksibilitet.
Små selskaper, bedrifter med usikre behov og inntekter, og bedrifter som vurderer hurtig skalering bør overveie bindingstid i større grad enn etablerte bedrifter med svært sikre behov, inntekter og fremtidsutsikter.
Disse bedriftene bør velge tjenester med eller uten bindingstid:
- Med bindingstid: Bedrifter med sikre behov og inntekter i fremtiden kan trygt velge tjenester med bindingstid, spesielt hvis man velger en operatør som tilrettelegger for skalering og utvikling.
- Uten bindingstid: For bedrifter med varierende inntekt, usikre behov og potensiell hurtig skalering hvor leverandøren av tjenesten ikke kan holde tritt med behovene.
NB! Man må selv analysere behovene til sin bedrift før man velger leverandør av ulike tjenester og potensiell bindingstid. Det kan være vrient å forutsi behovene i fremtiden.
Bindingstid på mobilabonnement og bedriftsnett
Enkelte mobiloperatører vil ha bindingstid på 24-36 måneder (Kilde, Nkom.no) som standard på sine mobilabonnement og bedriftsnett for bedrifter.
Rundt halvparten av leverandørene har bindingstid som standard, men man kan i enkelte tilfeller forhandle til seg en avtale uten bindingstid, men da må man potensielt betale mer – og leverandøren kan også si nei.
Bedriftsnett og andre kommunikasjonsløsninger, IT-systemer og mobilabonnement leveres ofte med bindingstid av ulike årsaker, men flere operatører tilbyr også disse tjenestene uten noen form for bindingstid.
Man kan derfor velge selv om man ønsker en avtale med bindingstid eller uten. Har man imidlertid svært tunge behov for integrasjoner, IT-systemer, API-løsninger og ønsker en totalleverandør av en rekke tjenester, må man ofte ta til takke med totalleverandører som Telenor og Telia, som ofte har bindingstid.
Regn ut totalkostnaden over tid før du bestemmer deg
Det kan være lurt å forsøke å regne ut totalkostnaden over tid når man overveier ulike tjenester og abonnementer. Dette opplyses det ofte om i avtalen, men man bør uansett undersøke dette.
Selv om den månedlige utgiften ikke virker så høy, må man fremdeles betale totalkostnaden over tid, selv om behovet frafaller underveis, eller betale et dyrt bruddgebyr tilsvarende en viss prosentandel av gjenstående totalkostnad.
Slik finner du totalkostnad over tid:
- Initial kostnad: Oppstartskostnad og andre utgifter.
- Total kostnad over tid: Ta forventet månedlig kostnad og gang denne med antall måneder, for eksempel 24 eller 36.
Eksempel: Man trenger 4 mobilabonnement. Disse koster kr 500,- per måned hver. Totalkostnaden over 24 måneder blir da kr 48 000,-
Dersom man plutselig ikke har behov for disse tjenestene lenger, må man betale et bruddgebyr som ofte er på 50-70% av gjenstående totalkostnad. Som vi kan se, blir det fort dyrt over tid – selv om den løpende månedlige utgiften i seg selv ikke er så dyr.
Se også: Best i test mobilabonnement bedrift.
Oppsummering: Ta hensyn til bedriften sine behov før du velger
Selv om bindingstid i seg selv ikke virker så farlig, bør man ta hensyn til bedriften sine behov i dag, men også forsøke å forutsi fremtidige behov, inntekter og kostnader. Den månedlige kostnaden er potensielt ikke så farlig, men frafall av inntekter og behov, vil gjøre at det kan bli svært dyrt å binde seg til ulike avtaler.
Selv om mobilabonnement og andre tjenester for bedrifter med bindingstid kan ha fordeler eller andre gunstige vilkår som tilleggs- og sikkerhetstjenester, rabatter, bedre vilkår eller mulighet for å få ekstra støtte og hjelp, vil det ikke lønne seg for alle bedrifter.
Fleksibilitet er viktig for mange bedrifter som enten vokser, har usikre inntektskilder eller opererer i et marked som er utsatt for svingninger, da kan tjenester uten bindingstid være bedre. Opererer man derimot i et stabilt marked med en etablert bedrift som har gode og langvarige avtaler med kunder, vil bindingstid ofte være gunstig.
Dermed bør man vurdere sine egne behov i dag, men også fram i tid, for å finne den beste løsningen. Det er både fordeler og ulemper med bindingstid, men det låser bedriften til avtalen over lengre tid.
Spørsmål og svar
Har Talkmore og Ice bindingstid?
Nei, Talkmore og Ice har ikke bindingstid på sine tjenester for bedrifter som standard. Det er mulig at enkelte tjenester / størrelser på avtaler vil kunne medføre bindingstid.
Man kan imidlertid forsøke å få til en avtale med bindingstid og bedre vilkår, dersom man vil ha bedre priser eller andre fordeler. Men de har ingen bindingstid som standard.
Er det oppsigelsestid på abonnement og tjenester?
Ja, ofte er det oppsigelsestid på mange abonnement og tjenester. Det er enten ut inneværende måned + neste eller 3 måneders oppsigelsestid. Mange bedriftsabonnement har 3 måneders oppsigelsestid, men det kommer an på avtalen og hvilken leverandør man bruker.
Kan man komme seg ut av bindingstid?
Ja, men det innebærer ofte at man må betale et bruddgebyr. Størrelsen på dette gebyret kan variere, men det koster ofte så mye at det ikke lønner seg å avbryte avtalen på forhånd.
Dersom leverandøren ikke leverer tjenestene som avtalt, kan man i enkelte tilfeller kansellere avtalen med basis om at tjenestene ikke ble levert i henhold. Dette er imidlertid veldig uvanlig, men kan være gjeldende i enkelte situasjoner.
