Nei. Og det er verdt å ta det med én gang, fordi spørsmålet kommer opp i nesten hver eneste samtale om strøm til bedrift.
Norgespris er en ordning for husholdninger. Regjeringen er kategorisk på dette punktet, og formuleringen er ikke til å misforstå:
«Nei. Norgespris gjelder kun husholdningers strømforbruk i boliger og fritidsboliger. Næringsvirksomhet er ikke omfattet av ordningen.»
Det gjelder også landbruket og frivilligheten, som begge har fått eget svar med samme konklusjon. Det finnes med andre ord ingen bedriftsversjon av Norgespris, og ingen søknadsordning å komme inn under.
Denne artikkelen forklarer hva ordningen faktisk er, hvorfor bedrifter er holdt utenfor, det ene unntaket som finnes, og hva som faktisk virker for en bedrift som vil ned i strømkostnad.
Kort fortalt
- Norgespris gjelder ikke næringsvirksomhet. Heller ikke landbruk eller frivillige organisasjoner.
- Ordningen gir husholdninger 40 øre/kWh eks. mva., altså 50 øre inkl. mva., fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026.
- Taket er 5 000 kWh per målepunkt per måned for bolig, 1 000 kWh for fritidsbolig.
- Ett unntak er relevant for oss: boligselskap kan bestille Norgespris for felles forbruk. Driver dere utleie eller forvalter boligselskap, gjelder det den delen av forbruket.
- Den generelle strømstøtten for bedrifter ble avsluttet i 2022 og er ikke erstattet.
- Det som faktisk virker for en bedrift er avtaletype, påslag, forbruksmønster og effektstyring — ikke en støtteordning.
Vil dere vite hva strømmen faktisk koster bedriften i dag? Vi går gjennom avtalen og henter inn sammenlignbare tilbud.
Hva Norgespris er
Norgespris er et frivillig alternativ til vanlig strømpris for husholdninger. I stedet for å følge spotprisen time for time, betaler husholdningen en fast, statlig fastsatt pris.
| Element | Verdi |
|---|---|
| Pris | 40 øre/kWh ekskl. mva. (50 øre inkl. mva.) |
| Periode | 1. oktober 2025 til 31. desember 2026 |
| Tak, bolig | 5 000 kWh per målepunkt per måned |
| Tak, fritidsbolig | 1 000 kWh per målepunkt per måned |
| Bestilling | Via nettselskapet eller Elhub Min Side |
| Angrefrist | 14 dagers avbestillingsfrist, deretter bindende ut 2026 |
I Nordland, Troms og Finnmark blir sluttprisen 40 øre også for forbrukeren, fordi det ikke er merverdiavgift på strøm der. Det er verdt å merke seg at dette mva-fritaket har en annen geografisk avgrensning enn fritaket for elavgift — de to blandes ofte sammen, og det gir feil sluttpris. Vi går gjennom hele avgiftsbildet i hva strømprisen består av for bedrifter.
En husholdning kan ikke ha både Norgespris og strømstøtte. Ordningene er alternativer, ikke tillegg.
Hvorfor bedrifter er holdt utenfor
Ordningen er innrettet mot husholdningsforbruk i boliger og fritidsboliger. Begrunnelsen er fordelingspolitisk: den skal skjerme private husholdninger mot pristopper, ikke subsidiere næringsvirksomhet.
Det er også en praktisk side ved det. Et bedriftsforbruk kan variere fra 20 000 kWh i året for et lite kontor til flere gigawattimer for en industribedrift. Et månedstak på 5 000 kWh ville uansett vært marginalt for de fleste bedrifter med reelt strømbehov.
Unntaket som faktisk kan gjelde dere: boligselskap
Her er det verdt å være presis, fordi mange forvaltere ikke er klar over det.
Regjeringen har slått fast at boligselskap har rett til å bestille Norgespris for felles forbruk i boligselskapet. Beboere med egne målepunkt kan i tillegg bestille selv for sine egne boenheter.
Det betyr at driver dere boligforvaltning, utleievirksomhet eller eiendomsselskap med boligmålere, så kan deler av porteføljen kvalifisere — ikke som næringsvirksomhet, men fordi forbruket er husholdningsforbruk.
RME har dessuten pekt på at en del støtte har gått til «næringskunder» som er forpliktet til å videreføre den til husholdningene: typisk boligselskap, utleievirksomhet og studentsamskipnader. Det er ikke støtte til bedriftens eget forbruk, men til beboerne gjennom bedriften.
Er dere i den kategorien, er det verdt å sjekke hvert enkelt målepunkt. Er dere ikke, gjelder ingenting av dette.
Fantes det noen gang en strømstøtte for bedrifter?
Ja, én gang, og den er ferdig.
Energitilskuddsordningen var et engangstiltak i 2022. Rundt 3 200 bedrifter delte 2,8 milliarder kroner. Søknadsfristen gikk ut 11. november 2022. Ordningen er avsluttet og ikke erstattet.
Lånegarantiordningen for strømintensive bedrifter er heller ikke operativ. Regjeringen skriver at ordningen ikke har vært operativ siden 1. april 2023, og at Eksfin kun følger opp utestående forpliktelser.
Det finnes fortsatt noen avgrensede ordninger, men de treffer ikke ordinær næringsvirksomhet:
- Frivillige organisasjoner har en egen ordning som er forlenget ut 2026, med 63,6 millioner kroner bevilget. Den dekker 90 prosent over 77 øre/kWh.
- Jordbruk og veksthus har en egen ordning med tak på 60 000 kWh per måned per foretak.
- Merkur-butikker har en egen bevilgning.
Driver dere ordinær næringsvirksomhet, er konklusjonen enkel: bedriften bærer strømkostnaden selv, og må håndtere den gjennom avtalevalg og forbruksstyring.
Hva som faktisk virker i stedet
Dette er den delen som er verdt tid. En bedrift har fire reelle håndtak, og de er ikke like store.
1. Påslaget — det eneste som er direkte forhandlbart
Spotprisen er lik for alle i samme prisområde. Nettleien kan ikke forhandles. Avgiftene er faste. Påslaget er det eneste elementet leverandøren faktisk konkurrerer på.
Regnestykket er enkelt: ett øre lavere påslag på et årsforbruk på 100 000 kWh er 1 000 kroner i året. Over en treårsavtale er det 3 000 kroner. På 300 000 kWh er det 3 000 kroner i året.
Se etter totalpåslag over rundt 10 øre/kWh, og be alltid om at månedsbeløp og fastledd oppgis separat. Et fastbeløp på 79 kroner per måler høres lite ut, men med tolv målere blir det 11 376 kroner i året.
2. Avtaletypen — men vær ærlig om hva den løser
Fastpris gir forutsigbarhet, ikke lavere pris. Historisk har spot gitt lavest snittpris over tid. Det betyr ikke at fastpris er feil — det betyr at fastpris er en forsikring, og at forsikringen koster noe.
Vi har satt opp vurderingen i spotpris for bedrift og fastpris for bedrift, og gjennomgang av avtaletypene i beste strømavtale for bedrift.
For bedrifter under rundt 100 000 kWh i året er en enkel spotavtale med lavt påslag nesten alltid riktig. Kraftforvaltning blir først aktuelt langt over det — under noen hundre tusen kilowattimer spiser honoraret som regel opp gevinsten. Se kraftforvaltning for bedrift.
3. Effektleddet — det de fleste overser
Har bedriften et årsforbruk over 100 000 kWh, inneholder nettleien et effektledd. Det beregnes ikke av hvor mye dere bruker, men av hvor mye dere bruker samtidig.
Dette er den ene posten der en driftsendring gir umiddelbar effekt. Flytter dere ladingen av elbiler til natten, eller unngår at kompressor, varmtvannsbereder og lading går samtidig, kutter dere effekttoppen uten å kutte forbruket.
Til sammenligning: hos Elvia koster effektleddet for lavspent næring 111 kroner per kW per måned i vinterhalvåret. Ett kutt på 10 kW i topplast er over 6 000 kroner i vinterhalvåret alene. Se nettleie for bedrifter for hele oppbyggingen, og den nye nettleieregelen fra 1. juli 2026 for hvorfor effektleddet nå veier tyngre enn før.
4. Prisområdet — som dere ikke kan velge, men bør forstå
Prisområdet avgjøres av hvor strømmåleren fysisk står, ikke av hvor bedriften er registrert. Forskjellene er betydelige og ikke stabile: i uke 33 i år skilte det 134 øre/kWh mellom NO2 og NO4.
Har dere flere lokasjoner i ulike prisområder, er det verdt å vite hvilke som faktisk driver kostnaden. Se prisområdene NO1–NO5.
Avgiftene som kommer i tillegg uansett
Uansett avtale betaler bedriften de samme avgiftene:
| Avgift | Sats 2026 |
|---|---|
| Elavgift, alminnelig sats | 7,13 øre/kWh |
| Elavgift, redusert sats (industri, bergverk, veksthus, skinnegående transport m.fl.) | 0,60 øre/kWh |
| Enova-avgift, næring | 800 kroner per år per målepunkt |
| Merverdiavgift | 25 prosent |
Merverdiavgiften er fradragsberettiget for mva-registrerte virksomheter når kraften brukes i avgiftspliktig virksomhet, men den påvirker likviditeten.
Retten til redusert elavgiftssats er ikke automatisk. Nettselskapet må innhente dokumentasjon og egenerklæring, og dokumentasjonen kan ikke være eldre enn tolv måneder. Driver dere innenfor en næringskode som kvalifiserer, er det verdt å kontrollere at det faktisk er registrert.
Er dere usikre på om dere har riktig elavgiftssats registrert, eller på hva påslaget deres faktisk er? Ta kontakt for en gjennomgang.
Hva skjer etter 2026?
Norgespris løper til 31. desember 2026. Regjeringen har sagt at både strømstønadsordningen og Norgespris skal vare til 2029, og at prisen justeres 1. januar 2027.
Satsen for 2027 er ikke fastsatt per 31. august 2026. Vi oppgir den ikke, fordi den ikke finnes ennå. Energiministeren har opplyst at ordningen fra 2027 må bestilles på nytt av den enkelte — den videreføres altså ikke automatisk.
For bedrifter endrer dette uansett ingenting. Det er ikke varslet noen ordning for næringsvirksomhet, verken i 2027 eller senere.
Ofte stilte spørsmål
Kan bedriften min få Norgespris? Nei. Regjeringen skriver at næringsvirksomhet ikke er omfattet av ordningen.
Hva med enkeltpersonforetak som driver hjemmefra? Norgespris følger målepunktet og gjelder husholdningsforbruk i bolig. Er strømmen registrert på boligen som husholdningskunde, gjelder ordningen for boligen — ikke for næringsdelen. Har dere eget næringsmålepunkt, er det utenfor.
Gjelder det landbruket? Nei. Regjeringen har svart eksplisitt at landbruket ikke er omfattet av Norgespris. Jordbruk og veksthus har en egen, avgrenset ordning med tak på 60 000 kWh per måned per foretak.
Vi forvalter et boligselskap — hva gjelder da? Boligselskap kan bestille Norgespris for felles forbruk. Beboere med egne målepunkt kan bestille for sine egne boenheter. Kontroller hvert målepunkt.
Finnes det strømstøtte for bedrifter i 2026? Ikke generelt. Energitilskuddsordningen var et engangstiltak i 2022 og er avsluttet. Frivillige organisasjoner, jordbruk/veksthus og Merkur-butikker har egne, avgrensede ordninger.
Hva er terskelverdien i strømstøtteordningen? 77 øre/kWh eks. mva. fra 1. januar 2026, prisjustert fra 75 øre. Merk at flere kilder på nett fortsatt oppgir 73 øre — det tallet er fra 2024 og er utdatert. Uansett gjelder ordningen kun husholdninger.
Kilder
Alle kontrollert 31. august 2026.
- Regjeringen.no, «Spørsmål og svar om Norgespris» — næringsvirksomhet, landbruk, frivillighet og boligselskap.
- Regjeringen.no, «Norgespris på strøm og fjernvarme» — sats, periode og forbrukstak.
- NVE/RME, «Dette er Norgespris» — sats med og uten mva., forholdet til strømstøtte.
- Regjeringen.no, «Endringar i lover og forskrifter frå 1. januar 2026 frå Energidepartementet» — terskelverdi 77 øre/kWh.
- Regjeringen.no, «Regjeringens strømtiltak» — Energitilskuddsordningen, lånegarantiordningen, ordningene for frivillighet, jordbruk og Merkur-butikker.
- Skatteetaten, «Satser for elektrisk kraft» — elavgift 2026.
- Forskrift om Energifondet (FOR-2001-12-10-1377) — Enova-avgift for næring.
- NVE/RME, «Nettleie for forbruk» — effektledd for næringskunder over 100 000 kWh.
- NVE, «Kraftsituasjonen» — prisområdeforskjeller.
Merk: Norgespris-satsen for 2027 er ikke fastsatt. Artikkelen oppdateres når statsbudsjettet for 2027 foreligger.
