Kort svar: Om bedriften kan få fiber, avgjøres av om bygget kan kobles til et fibernett, ikke av gateadressen alene. Sjekk gateadressen hos flere leverandører, både de landsdekkende og de lokale, og be om bekreftet leveringsdato, pris på etableringen og hva som skjer hvis befaringen viser noe annet enn kartet, før dere sier opp noe. «Planlagt utbygging» er ikke det samme som besluttet og finansiert. Sitter virksomheten i leide lokaler, må gårdeieren med, fordi det er bygningseieren som rår over føringsveiene inn i bygget. Kobbernettet ble stengt 2. september 2025, så alternativene til fiber er kabel-TV-nett der det finnes, fast trådløst bredbånd, mobilt bredbånd og satellitt.
Det gamle kobbernettet som fra 1920-tallet har blitt brukt som telefonlinjer, og i senere tid til DSL-nettverket, er nå avviklet. Telenor stengte det for godt 2. september 2025, og kobberkablene er erstattet av fiber, som overfører data som lyssignaler.
Les også: Priser på internett til bedrift (fiber, 5G og trådløst)
Dette er en prosess som allerede har vært i gang i mange år, men det er fortsatt ikke alle steder i landet der fiberbredbånd er tilgjengelig.
Denne artikkelen gir informasjon om utbyggingen av fiberbredbånd i Norge, og hvilke ulike bredbåndleverandører som er tilgjengelige. Driver du en bedrift, kan du sjekke adressen direkte og få tilbud fra aktuelle leverandører via vår bredbånd til bedrift-side.
Mange bedrifter reduserer kostnadene når de sammenligner flere leverandører før de velger avtale. Hvor mye avhenger av dagens priser, antall ansatte og databehovet.
Har du tilgang til fiber?
Fibermarkedet i Norge domineres for øyeblikket av fem store leverandører som leverer landsdekkende fiberbredbånd. Disse er Telia, Telenor, AltiBox, GlobalConnect, og NextGenTel. I tillegg finnes det et stort antall lokale og underleverandører forskjellige steder i landet.
Disse underleverandørene bruker også den eksisterende infrastrukturen til de større selskapene, og bidrar til raskere lokal utbygging og større konkurranse i markedet.
I mange tilfeller hender det at de store landsdekkende leverandørene ikke kan tilby bredbånd i området ditt, men det kan fortsatt godt hende at bredbånd er tilgjengelig gjennom en av de lokale leverandørene i området ditt.
Les også: Bredbånd til borettslag – slik får dere en bedre avtale.
Ikke tilgjengelig enda? Vis interessen i nabolaget ditt
Bredbåndsleverandører er profittorienterte bedrifter, og det er derfor naturlig at de prioriterer de områdene der det er størst interesse for tjenestene deres. Dersom det i nabolaget ditt finnes mange potensielle kunder som ønsker bredbånd fra en leverandør vil det fort bli mer interessant for bredbåndsleverandøren å bygge ut tjenestene sine i det området.
Du kan derfor i mange tilfeller gjøre nabolaget ditt til en prioritet for bredbåndsutbygging ved å dokumentere interessen for tjenestene i området ditt. Det går an å dokumentere interessen for bredbåndsleverandøren for eksempel ved hjelp av en underskriftskampanje.
Nasjonale og lokale leverandører av bredbånd
Det finnes et stort antall bredbåndsleverandører i Norge. Under finner du en liste av leverandører per i dag. Husk at dette er en liste som er i stadig forandring. For å se det mest oppdaterte tilbudet der bedriften holder til, bør du sjekke adressen i dekningssjekken øverst på siden. Listen under endrer seg gjennom året
- Altifiber
- Modum Kabel TV
- Varanger Bynett
- Strøyma
- Verdal Kabel TV
- Sognenett
- Ren Røros Digital
- Istad Fiber
- Sodvin Fiber
- Kvinnherad Breiband
- Hammerfest Energi Bredbånd
- Vitnett
- H-nett Bredbånd
- Monsternett
- Trollfjord Bredbånd
- Via Bredbånd
- Rauma Energi Bredbånd
- Finnås Kraftlag Bredbånd
- Hålogaland Kraft Bredbånd
- Tinn energi Bredbånd
- Fitjar Kraftlag Breiband
- Vesterålskraft Bredbånd
- Notodden Energi Bredbånd
- BKK Breiband
- Lofotkraft Bredbånd
- Klepp Energi Bredbånd
- SuCom
- Årdalsnett
- Lysglimt
- Net2You
- Telefiber
- Senjanett
- Luostejok Kraftlag Fiber
- Scan-Net
- Bykle Breiband
- Hesbynett
- Starlink
- Nokab
- Kvamnet
- Hardangernett
- Sund Bredbånd
- Bruse
- NEAS Bredbånd
- Signal Bredbånd
- Jæren Kabelnett
- Sandefjord Bredbånd
- Alta Kraftlag Fiber
- Radiolink Telemark
- Allente Bredbånd
- GP Dataservice
- 3net
- Kragerø Bredbånd
- Numedal Fiber
- Midt IT
- InfraNord
- Haugaland Kraft Fiber
- Nordvest Fiber
- NKnett
- Tussa Bredbånd
- Tveco.net
- Svorka Bredbånd
- NTE Bredbånd
- Vev Romerike Bredbånd
- GlobalConnect
- Lyse Fiber
- Bitpro Bredbånd
- Bofiber
- Nettstar
- Tafjord Bredbånd
- OBOS OpenNet
- Enivest
- Bergen Fiber
- Viken Fiber
- Brdy
- Altibox Bredbånd
- NextGenTel Bredbånd
- Lynet Internett
- Eidsiva Bredbånd
- HomeNet
- Telenor Bredbånd
- Telia Bredbånd
Alternativer til fiber
I store deler av landet finnes det nå tilgang til fiberbredbånd, men det finnes fortsatt nabolag der utviklingen ikke har nådd enda og der fiber derfor fortsatt ikke er tilgjengelig. For de som befinner seg på slike steder er det greit å vite at det fortsatt finnes alternative muligheter for raskt internett.
WAN bredbånd
For de som har fiberlinjer i nærheten, men der man fortsatt ikke er nær nok til å ha muligheten til å koble seg til fibernettet finnes det noen ganger leverandører som leverer høyhastighets-bredbånd over et Wide Area Network, eller WAN-nettverk.
WAN-nettverk består av kraftige sendere som er koblet til fibernettet. Antennene videresender signalene fra fibernettet slik at sluttbrukeren kan nyte hastigheter som er nesten på linje med fiber. En ulempe med WAN-nettverk er at datatrafikken er litt mindre stabil enn fiber, dette gjelder særlig når det er dårlig vær.
Mobilt bredbånd
Norge har kommet langt på utbygging av mobilnett. Både hastigheten og stabiliteten som leveres av den nyeste generasjonen av mobilnett er såpass god at mobilt internett nå er en seriøs konkurrent for fiberbredbånd.
Mobilt bredbånd blir stadig billigere, og har den fordelen at det er mer fleksibelt. For eksempel kan du ta med deg det mobile bredbåndet ditt i bilen eller på hytta når du skal på tur. Mobilt internett passer særlig godt for brukere som ikke er avhengige av de lynraske hastighetene til fibernettet, og som kanskje ikke er storforbrukere av datatrafikk.
Lær mer: Mobilt bredbånd – finn det billigste og beste mobile bredbåndet.
Trådløst bredbånd
Trådløst bredbånd er for mange den beste erstatningen for fiberbredbånd. Fiber er som regel foretrukket, men dersom bedriften ikke kan få fiber på kontoret / arbeidsplassen – eller utbyggingen vil være for dyr, kan trådløst bredbånd være en god erstatning.
Trådløse bredbånd fungerer over mobilnettet på samme måte som mobilt bredbånd, men vil ha ubegrenset bruk, og dermed egne seg bedre for bedrifter som trenger mye data. Det er en stasjonær løsning som krever montering av utendørs-antenner i kombinasjon med en router.
Satellittbredbånd
Satellittbredbånd har lenge vært et dyrt alternativ som kun har vært aktuelt for de som bor i strøk der det er umulig å få tilgang på andre typer bredbånd. Typiske eksempler på steder der satellittbredbånd er kanskje hytter som ligger i områder med dårlig mobildekning eller ombord i båter som ferdes på åpent hav utenfor rekkevidden til det landbaserte mobilnettet.
Satellittbredbånd har endret seg mye siden lanseringen i Norge. Starlink er i dag et modent alternativ også for bedrifter, med egne Prioritet-abonnement uten bindingstid. Starlink oppgir i dag at Performance Kit støtter nedlastingshastigheter på opptil 400+ Mbit/s for bedrift (kontrollert mot starlink.com 7. august 2026). Selskapet publiserer ikke lenger et fast spenn for opplasting, oppetid og latens på den norske bedriftssiden, så be om konkrete tall før dere legger en kritisk linje på satellitt. Prisen ligger fra rundt 585 kr per måned og opp, avhengig av datamengde – se full prisoversikt og vurdering i vår guide til Starlink for bedrift.
Noen må grave fiberkabel selv før de kan få fiberbredbånd
I de tilfellene der bredbåndsleverandøren ikke kan strekke kabel via luftstrekk må fiberkabelen graves ned. Dette er det tomtens eier som har ansvaret for å gjøre, og den jobben må ferdiggjøres før det er mulig for bredbåndsleverandøren å komme inn og installere fiber på eiendommen.
Vanligvis vil tomteeier ha to uker på seg til å gjøre ferdig gravearbeidet før datoen installasjonen skjer. Rør som skal graves ned, og instruksjoner for hvordan arbeidet skal utføres vil vanligvis mottas av tomteeieren rundt to uker før den fastsatte installasjonsdatoen.
Se også: Telia Bedrift vs Ice Bedrift
Oppsummering: Det er lett å sjekke hvilke typer fiberbredbånd du kan få
Det å sjekke hvilke fiberbredbåndsløsninger og andre bredbåndsløsninger som er tilgjengelige for deg kan gjøres på den tungvinte måten, ved å sjekke alle leverandørene selv, eller på den lettvinte måten ved å bruke en sammenligningstjeneste slik som bedriftsabonnement.no til å innhente aktuelle tilbud som er tilgjengelige i ditt område.
Det er mye å velge mellom, så det kan være mye tid å spare når profesjonelle tar seg av den delen av jobben. Bruk av en sammenligningstjeneste har også andre fordeler. For eksempel er bredbåndsleverandørene klar over at de ligger i direkte konkurranse med alle de andre leverandørene i området om å få deg som kunde, og har derfor insentiv for å gi det beste tilbudet de har tilgjengelig.
Bedriftsabonnement.no er en tjeneste som spesialiserer seg på det å finne relevante tilbud som passer behovene dine. For mange er resultatet spart tid og sparte penger når de bruker Bedriftsabonnement.no, og det er ingenting å tape på å bruke tjenesten ettersom den er helt gratis og uten forpliktelser.
Tjenesten er også lettvint å benytte seg av. Alt man trenger å gjøre som bruker er å fylle ut det enkle skjemaet. Innen kort tid vil du motta en oversikt over tilgjengelige tilbud i området ditt som passer behovene dine. Du kan selv fritt velge om du ønsker å benytte deg av et av de tilbudene du mottar.
Hvor langt er utbyggingen kommet – og hva tallene ikke sier
Nkom måler bredbåndsdekningen i Norge årlig. For 2024 hadde 99,1 prosent av norske husstander tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s, og 96,2 prosent hadde tilbud om 1 Gbit/s. Forskjellen mellom by og bygd er fortsatt merkbar: i tettbygde områder var 100 Mbit/s tilgjengelig for alle, mens andelen i spredtbygde områder var 94,7 prosent. Regjeringens mål er 100 Mbit/s til alle innen 2025 og 1 Gbit/s til alle husstander og virksomheter innen 2030.
| Dekning 2024 | Minst 100 Mbit/s | Minst 1 Gbit/s |
|---|---|---|
| Hele landet | 99,1 % | 96,2 % |
| Tettbygde områder | 100 % | Ikke oppgitt |
| Spredtbygde områder | 94,7 % | Ikke oppgitt |
Tallene er en dårlig rettesnor for en næringsadresse. De teller husstander, og et industribygg, et kontorbygg eller en gård på en sidevei er ikke en husstand. Et fibernett kan gå forbi i veien uten at bygget er tilknyttet, og dekningsprosenten sier ingenting om hva det koster å komme de siste hundre meterne. Nkoms dekningsundersøkelse omfatter både husstander og virksomheter og lar dere bore ned på fylke, kommune og bygningstype, men svaret for én konkret adresse må hentes hos leverandørene.
Slik sjekker dere næringsadressen i praksis
Bruk gateadressen, ikke postadressen, og kontroller flere leverandører. Naboadresser kan ha ulikt svar fordi de er tilknyttet forskjellige nett, og en adresse med flere bygg kan gi treff på ett av dem. Har virksomheten flere lokasjoner, sjekk hver enkelt for seg – en samlet avtale er ikke det samme som lik leveranse alle steder.
Får dere «tilgjengelig», be om tre ting skriftlig før dere sier opp noe som helst: bekreftet leveringsdato, hva etableringen koster, og hva som skjer dersom befaringen viser noe annet enn kartet. Får dere «planlagt utbygging», be om å få vite hva planen konkret innebærer og når. Planlagt er ikke det samme som besluttet og finansiert.
Sitter virksomheten i leide lokaler, går veien ofte gjennom gårdeieren. Det er bygningseieren som rår over rørene inn i bygget og over det interne nettet, og en leietaker kan ikke bestille graving på annen manns eiendom. Ta den samtalen tidlig – den er som regel den som avgjør framdriften.
Er bygget allerede klargjort? Sjekk før noen graver
Bredbåndsutbyggingsloven trådte i kraft 1. juli 2020 og gjennomfører EU-direktiv 2014/61 i norsk rett. Den gir bredbåndsutbyggere rett til informasjon om eksisterende fysisk infrastruktur – hvor den ligger, hvilken type det er og hvem som kan kontaktes – samt rett til befaring og rimelig tilgang til infrastruktur som egner seg for høyhastighetsnett. Det gjelder ikke bare telenettene, men også rør, kanaler, stolper og master eid av for eksempel nettselskaper og kommuner.
Loven pålegger dessuten samordning: nettoperatører med offentlig finansierte bygge- og anleggsarbeider skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om å samordne arbeidet, og partene har én måned på å bli enige. Skal kommunen uansett åpne veien utenfor bygget, er det anledningen til å få lagt fiber uten å betale for graving som allerede er gjort.
For nyere bygg gjelder et krav som ofte er glemt: tiltakshaver skal sikre at bygninger som skal oppføres, er klargjort innvendig med fysisk infrastruktur for høyhastighetsnett. Det samme gjelder ved større renoveringer. Er lokalet nytt eller nylig rehabilitert, kan føringsveiene allerede være der, og da handler jobben om tilknytning, ikke om graving. Nkom driver Ekomportalen som samler informasjon om infrastruktureiere og planlagte byggearbeider.
Kilde: Nkom om Ekomportalen og bredbåndsutbyggingsloven. Kontrollert 24. august 2026.
Kobbernettet er stengt – DSL er ikke lenger et alternativ
Telenor stengte kobbernettet for godt 2. september 2025. Ved årsskiftet 2024/2025 var det fortsatt rundt 10 000 kunder med bredbånd over kobber, og i midten av august 2025 var tallet nede i 2 500. DSL er dermed ute av regnestykket for norske virksomheter, og valget står mellom fiber, kabel-TV-nett der det finnes, fast trådløst bredbånd over mobilnettet, radiolink og satellitt.
Fast trådløst bredbånd er den løsningen som har vokst mest der fiber mangler. Nkom har regulert Telenors grossistpriser for nettleie til fast trådløst bredbånd nettopp for å hindre at konkurrenter som leier nett havner i marginskvis. For bedriften betyr det at flere leverandører kan tilby løsningen på samme adresse, og at det er verdt å hente inn mer enn ett tilbud. Se 5G-bredbånd til bedrift og Starlink for bedrift.
Kilde: Nkom om nedleggingen av kobbernettet, 27. august 2025. Kontrollert 24. august 2026.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor får naboen fiber, men ikke vi?
Fordi tilknytning følger nettet, ikke gateadressen. Bygget kan ligge på feil side av et skille mellom to nett, mangle innføring i grunnmuren, eller ligge for langt fra nærmeste tilknytningspunkt til at leverandøren dekker strekket. Be om å få vite hvor nærmeste punkt er, og hva avstanden betyr i kroner.
Hvem betaler for graving på næringseiendom?
Det avhenger av avtalen med leverandøren og av hvem som eier grunnen. Leverandøren dekker normalt fram til et bestemt punkt, mens strekket inn på eiendommen og arbeidet på egen tomt faller på eier. Er dere leietaker, må gårdeier inn i saken før noe kan bestilles.
Kan flere virksomheter i samme bygg gå sammen?
Ja, og det er ofte den raskeste veien. Et samlet volum gjør strekket mer interessant for leverandøren, og kostnaden for felles føringsveier fordeles. Avklar samtidig hvem som eier det interne nettet og hvordan det driftes.
Hvor lang leveringstid bør vi regne med?
Krev en bekreftet dato i tilbudet i stedet for et anslag, og hold dagens linje til den nye er testet i drift. Overlappende abonnement i noen uker koster langt mindre enn et kontor uten internett. Trenger virksomheten drift uten avbrudd, se reserveløsning og failover for bedriftsinternett.
Hva bør stå i avtalen om servicenivå?
Responstid ved feil, rettetid, om overvåkingen er aktiv eller om dere selv må melde feil, og hva kompensasjonen er ved brudd på nivåene. Bedriftsavtaler prises i stor grad etter nettopp dette. Vi går gjennom postene i hva internett til bedrift koster.
Les også: bredbånd til bedrift, bredbånd til flere lokasjoner og oversikten over bredbåndsleverandører.
