Mobilabonnement til utenlandske ansatte: ID-krav, brukerregistrering og hva samtalene hjem koster

Anleggsarbeider i refleksvest med hjelm i hånden snakker i mobiltelefon

Av Redaksjonen i Bedriftsabonnement.no · Publisert 25. september 2026

Bedriften kan gi en utenlandsk ansatt mobilabonnement selv om vedkommende verken har norsk fødselsnummer eller D-nummer. Når abonnementet står på bedriften, er det bedriften som er operatørens avtalepart, og det er selskapet som skal identifiseres, ikke den enkelte ansatte. Om brukeren ber Telenor, Talkmore og Phonero om navn, fødselsdato og adresse, mens ice ber om navn og for enkelte tjenester fødselsdato eller fødselsnummer. Det som faktisk koster penger, er samtalene hjem. En samtale fra Norge til Polen er en utlandssamtale, ikke roaming, og pristaket Nkom fører for slike samtaler gjelder ikke bedriftsabonnement. Uten tillegg koster et minutt til Polen 2,99 kroner pluss 0,99 kroner i oppstart hos Phonero, mens tilleggene som dekker Polen hos operatørene vi har kontrollert, koster mellom 49 og 119 kroner i måneden eks. mva.

Av redaksjonen i Bedriftsabonnement.no. Reglene for identitetskontroll er kontrollert mot Nkoms nyhetssak og veiledning om entydig identifisering, D-nummerreglene mot Skatteetaten, sysselsettingstallene mot SSB, og priser og bedriftsvilkår mot sidene til Telenor, Telia, ice, Talkmore og Phonero 25. september 2026. Operatørprisene er oppgitt eks. mva., slik operatørene selv oppgir dem. Kildene er listet nederst.

Det er bedriften som legitimerer seg, ikke den ansatte

Siden ny ekomlov og ekomforskrift trådte i kraft 1. januar 2025, har operatørene hatt strengere plikt til å kontrollere hvem kundene er. Nkom skrev da endringen kom at kravene til identifisering skjerpes «når du skal kjøpe kontantkort eller mobilabonnement». Reglene gjelder altså begge deler. En privatperson må vise originalt og gyldig identitetsbevis, for eksempel pass eller norsk førerkort, eller bruke elektronisk ID som BankID. Har personen verken norsk fødselsnummer eller D-nummer, må identitetsbeviset vise fødselsdato, fødested, fotografi og statsborgerskap (Nkom, 14. januar 2025).

For en arbeidsgiver er det neste leddet det viktigste. Kravet gjelder sluttbrukeren, som i regelverket betyr den som inngår avtalen. I Nkoms veiledning om entydig identifisering fra juni 2025 er spørsmålet stilt slik mange arbeidsgivere stiller det: en bedriftskunde skal ha flere telefonnumre til sine ansatte, og operatøren lurer på om det er selskapet eller hver enkelt ansatt som skal identifiseres. Svaret er at kravet gjelder avtaleparten, og at operatøren derfor skal identifisere selskapet. Nkom påpeker også at den som er sluttbruker og den som faktisk bruker nummeret, ikke nødvendigvis er samme person (Nkoms veiledning, PDF).

I praksis innhenter operatøren foretaksnavn, organisasjonsform, organisasjonsnummer, adresse og navn på daglig leder og styremedlemmer, og kontrollerer opplysningene mot et offentlig register eller en firmaattest som ikke er eldre enn tre måneder. Personen som bestiller på vegne av bedriften, må legitimere seg og vise at vedkommende har rett til å representere selskapet. Den polske tømreren eller den litauiske sesongarbeideren som skal bruke SIM-kortet, trenger ikke møte hos operatøren med pass.

Motsatt gjelder kravene fullt ut. Kjøper den ansatte selv et kontantkort i butikken, er det den ansatte som er kunde, og da er det passet eller ID-kortet med fødested og statsborgerskap som avgjør om kjøpet går gjennom. Det er den private veien, og den gir bedriften verken oversikt over kostnadene eller kontroll over nummeret.

Dette må dere oppgi om brukeren

At den ansatte slipper ID-kontroll hos operatøren, betyr ikke at abonnementet kan stå uten navn. Operatørene skiller mellom kunden, som er bedriften, og brukeren, som er personen bedriften lar bruke tjenesten. Telenor definerer bruker som «enhver som Kunden autoriserer til å benytte Telenors Tjenester», og ice bruker en tilsvarende formulering. Etter ordlyden er det ikke noe krav at brukeren er ansatt hos dere. Også en innleid kan registreres, så lenge det er dere som gir tillatelsen og står som kunde.

Operatør Hva bedriften skal oppgi om brukeren Hvor det står
Telenor Bedrift Navn, fødselsdato og adresse, for tjenester som i hovedsak brukes av enkeltpersoner Alminnelige vilkår, punkt 2.1
Talkmore Bedrift Navn, fødselsdato og adresse, for tjenester som i hovedsak brukes av enkeltpersoner Vilkår for Talkmore Bedriftsavtale, punkt 2.1
Phonero Navn, fødselsdato og adresse, for tjenester som i hovedsak brukes av enkeltpersoner Phoneros vilkår
ice Bedrift Navn på brukerne. For enkelte tjenester også adresse, e-post og fødselsdato eller fødselsnummer Vilkår for bedriftskunder, punkt 1.6
Telia Bedrift Ikke kontrollert. Vi fant ikke bedriftsvilkårene publisert åpent Be om vilkårene før avtale
Krav til brukeropplysninger i operatørenes bedriftsvilkår. Kilde: operatørenes vilkårssider, kontrollert 25.09.2026.

Ingen av vilkårene vi har lest krever norsk fødselsnummer eller D-nummer for brukeren. Fødselsdatoen står i passet. Bruk samme skrivemåte av navnet som i passet og lønnssystemet, så er det enkelt å koble nummer og person når noen slutter eller skal ha nytt SIM-kort.

Registreringen har også en side som ofte glemmes. Bedriften er ansvarlig for bruken, også når det er andre som bruker telefonen. Telenor skriver at kundens ansvar «omfatter også andres bruk av Tjenesten». Talkmore Bedrift gjør kunden ansvarlig for misbruk ved tap eller tyveri inntil det er meldt, som hovedregel begrenset til 25 000 kroner per bruker. På en arbeidsplass med høy gjennomtrekk er rutinen for innlevering og sperring av SIM-kort derfor like viktig som rutinen for å dele dem ut. Hvem som disponerer nummeret når noen slutter, har vi gått gjennom i artikkelen om regler for firmatelefon.

D-nummer er ikke en forutsetning

D-nummeret er det norske identitetsnummeret for personer med midlertidig tilknytning til Norge. Skatteetaten nevner som eksempel dem som skal jobbe i Norge i noen måneder, og oppgir at man kan få det når man ikke oppfyller vilkårene for fødselsnummer. Den ansatte søker ikke selv. Det er virksomheter og myndigheter som bestiller nummeret, og de kan kreve at identiteten kontrolleres. Nummeret får status inaktivt fem år etter at det ble tildelt (Skatteetaten).

For mobilabonnementet spiller det liten rolle om nummeret er på plass. Skatteetaten åpner selv for at arbeidsgiveren rapporterer lønn i a-meldingen med internasjonal ID, navn og fødselsdato i påvente av D-nummer (Skatteetaten, veiledning til a-meldingen). Den ansatte kan altså være i jobb, få lønn og ha bedriftens telefon fra første dag, uten å vente på et nummer fra Folkeregisteret.

Hvor de ansatte kommer fra

Hvilke land det er verdt å se på, varierer fra bedrift til bedrift, men SSBs registerstatistikk gir et bilde. Blant innvandrere som var sysselsatt i Norge i fjerde kvartal 2025, var Polen det klart største fødelandet med 73 877 personer. Deretter fulgte Litauen med 29 764, Ukraina med 26 071 og Sverige med 25 785. Romania hadde 12 018 og Latvia 9 069 (SSB, publisert 5. mars 2026).

Tallene omfatter bare personer som er registrert bosatt. Arbeidstakere på korttidsopphold kommer i tillegg, og de er tett knyttet til bransjene denne artikkelen handler om. I en SSB-analyse fra 2018 var bygg og anlegg den største næringen med 26 prosent av de ikke-bosatte lønnstakerne, og formidling og utleie av arbeidskraft den nest største med 17 prosent (SSB, 2018, tall for 2016). Vi har derfor sett på Polen, Litauen og Romania, som alle er i EU, og Ukraina, som ikke er det. Sverige er utelatt, fordi flere operatører har egne og rimeligere tillegg for Norden eller Skandinavia.

Utlandssamtaler er ikke roaming, og bedrifter har ikke pristak

Roaming er når den ansatte er i utlandet og bruker et utenlandsk mobilnett. Da gjelder EØS-regelen om bruk som hjemme. En samtale fra en byggeplass i Drammen til et nummer i Gdańsk er noe annet: en utlandssamtale fra Norge, som prises for seg og ikke dekkes av de inkluderte minuttene i abonnementet. Forskjellen er forklart nærmere i vår gjennomgang av bedriftsmobil i utlandet.

For privatpersoner har EØS-regelverket et tak også på utlandssamtaler. Nkom oppgir at operatøren fra 15. mai 2026 maksimalt kan ta 2,70 kroner per minutt og 0,85 kroner per SMS inkludert mva. for samtaler og SMS fra Norge til et annet EØS-land, og at oppstartspris ikke kan kreves. Men taket gjelder «for privatabonnent, men ikke for bedriftsabonnement» (Nkom). Et bedriftsabonnement er altså ikke omfattet, og prisen på disse samtalene er ikke bundet av taket. Omregnet uten mva. tilsvarer privattaket 2,16 kroner per minutt og 0,68 kroner per SMS. Det er et nyttig referansepunkt når dere vurderer et tilbud.

Samtaler til Polen, Litauen, Romania og Ukraina hos fem operatører

Vi har kontrollert hva Telenor, Telia, ice, Talkmore og Phonero publiserer for samtaler og SMS fra Norge til de fire landene. Resultatet sier mye om hvorfor dette er vanskelig å sammenligne. Telenor, Telia, ice og Talkmore viser minuttprisene per land i søkeverktøy som lastes inn dynamisk i nettleseren, og tallene lot seg ikke lese i kontrollen vår. Phonero er den eneste av de fem som publiserer en fast prisliste med minuttpriser. Tilleggene for samtaler til Europa er derimot tydelig publisert hos alle unntatt Telia.

Operatør Tillegg som dekker Polen, Litauen og Romania Dekker tillegget Ukraina? Minuttpris og SMS uten tillegg
Telenor Bedrift Fri Tale EU/EØS: 99 kr/mnd. Fri tale til ordinære numre i alle EU/EØS-land. SMS er ikke nevnt Nei, Ukraina er ikke i EU/EØS Vises i dynamisk prissøk, ikke lesbar ved kontroll
Telia Bedrift Ikke funnet på bedriftssidene Ikke funnet Vises i dynamisk prissøk, ikke lesbar ved kontroll
ice Bedrift Ring til EU: 99 kr/mnd, 10 kr i måneder uten EU-samtaler. 3 000 minutter og 3 000 SMS per kalendermåned Nei Vises i dynamisk prissøk, ikke lesbar ved kontroll
Talkmore Bedrift Ring til Europa: 49 kr/mnd. Ubegrenset minutter og SMS. Fast månedspakke eller engangspakke i inntil 30 dager Ja Vises i dynamisk prisliste, ikke lesbar ved kontroll
Phonero Tale til EU, Sveits og Storbritannia: 99 kr/mnd, med SMS 119 kr/mnd Nei, Ukraina ligger i prisgruppe 1 Polen, Litauen, Romania: 2,99 kr/min. Ukraina: 3,99 kr/min. Oppstart 0,99 kr per samtale. SMS 4,99 kr, til Ukraina gratis «inntil videre»
Samtaler og SMS fra Norge til fire land. Kilde: bedriftssidene til Telenor, Telia, ice, Talkmore og Phonero, kontrollert 25.09.2026. Priser eks. mva. Phonero omtaler minuttprisene som veiledende.

Tre ting skiller seg ut. Det første er at EU-landene behandles som én gruppe. Hos Phonero koster et minutt til Polen det samme som et minutt til Tyskland, og tilleggene til Telenor og ice dekker alle EU-land likt. Det andre er at Ukraina skiller lag. Av tilleggene vi fant, er det bare Talkmores Europa-pakke som tar med landet. Hos Telenor, ice og Phonero faller samtaler til Ukraina utenfor EU-tilleggene og betales etter ordinær utlandspris, hos Phonero i en dyrere prisgruppe enn EU.

Det tredje er at tilleggene er bygget ulikt. Telenors tillegg gjelder samtaler til ordinære numre og nevner ikke SMS. ice har et tak på 3 000 minutter, som er langt over hva én person bruker, og tar bare 10 kroner i måneder uten EU-samtaler. Det passer for sesongansatte som ikke ringer hjem hver måned. Talkmore kan kjøpes som engangspakke i inntil 30 dager, noe som passer korte oppdrag. Phoneros prisliste oppgir ikke hvor mange minutter tillegget gir. Telenor, ice og Talkmore skriver uttrykkelig at tilleggene gjelder samtaler fra Norge.

Regneeksempel: ti ansatte ringer hjem en time i måneden

Regneeksempel. Forutsetninger: ti ansatte ringer hver 60 minutter i måneden til vanlige telefonnumre i hjemlandet, fordelt på 12 samtaler på fem minutter. Prisene er eks. mva. og hentet fra operatørenes sider 25. september 2026. Minuttprisen uten tillegg er Phoneros, fordi det er den eneste vi kunne lese. Hos de andre operatørene må dere be om prisen, og den kan være både høyere og lavere. Månedsprisen for selve abonnementet kommer i tillegg, og eksempelet er ikke et tilbud.

Alternativ Per ansatt per måned Ti ansatte per måned Ti ansatte per år
Polen uten tillegg (Phonero: 60 × 2,99 + 12 × 0,99) 191,28 kr 1 912,80 kr 22 953,60 kr
Polen med Fri Tale EU/EØS (Telenor) eller Ring til EU (ice) 99,00 kr 990,00 kr 11 880,00 kr
Polen eller Ukraina med Ring til Europa (Talkmore) 49,00 kr 490,00 kr 5 880,00 kr
Ukraina uten tillegg (Phonero: 60 × 3,99 + 12 × 0,99) 251,28 kr 2 512,80 kr 30 153,60 kr
Regneeksempel, ikke tilbud. Priser eks. mva. fra bedriftssidene til Phonero, Telenor, ice og Talkmore, kontrollert 25.09.2026. Abonnementsprisen kommer i tillegg.
Søylediagram: ti ansatte som ringer hjem en time i måneden koster 2 513 kroner til Ukraina og 1 913 kroner til Polen uten tillegg, 990 kroner med et tillegg til 99 kroner og 490 kroner med Talkmores Ring til Europa, eks. mva.
Regneeksempel: ti ansatte som ringer hjem 60 minutter i måneden, med og uten utlandstillegg. Grafikk: Bedriftsabonnement.no, priser eks. mva. kontrollert 25.09.2026.

Målt mot Phoneros minuttpris sparer et tillegg til 99 kroner rundt 11 000 kroner i året i dette eksempelet, og det rimeligste tillegget sparer rundt 17 000 kroner. For ukrainske ansatte er forskjellen større, fordi landet ligger i en dyrere prisgruppe og faller utenfor de fleste EU-tilleggene. SMS teller også: hos Phonero koster 20 meldinger til polske numre 99,80 kroner uten tillegg, like mye som et helt tillegg.

Hvor går grensen?

Med Phoneros listepriser og samtaler på fem minutter koster hvert minutt til Polen i praksis 3,19 kroner når oppstartsprisen fordeles på samtalen. Et tillegg til 99 kroner lønner seg da fra rundt 31 minutter i måneden, og et tillegg til 49 kroner fra rundt 15 minutter. Til Ukraina, med 3,99 kroner minuttet, går grensen for et tillegg til 49 kroner ved rundt 12 minutter.

Tillegg bør derfor vurderes per bruker, ikke for hele avtalen. Samtaler i apper som WhatsApp går over wifi eller mobildata og faktureres ikke som utlandssamtaler. Den som ringer familien slik, trenger ikke tillegget. Det gjør derimot den som ringer vanlige telefonnumre flere ganger i uken. Se på fakturaen for de første par månedene før dere bestemmer dere, og legg tillegget på de numrene der utlandssamtalene faktisk dukker opp.

Når de reiser hjem: EØS-land og Ukraina er to forskjellige ting

Reiser en polsk, litauisk eller rumensk ansatt hjem med bedriftstelefonen, gjelder hovedregelen Nkom formulerer slik: samtaler, SMS og data skal ikke koste mer på reise i EØS enn hjemme (Nkom). Det gir et paradoks. Den samme samtalen til et nummer i Kraków kan koste 2,99 kroner minuttet når den ringes fra Norge uten tillegg, men ikke mer enn en samtale hjemme når den ringes fra Polen på det norske abonnementet. Datamengden som kan brukes i EU, varierer mellom abonnementene, og er gjennomgått i artikkelen om fri data i utlandet.

Grensen går ved firemånedersregelen. Operatøren kan kreve at kunden over en periode på fire måneder oppholder seg og bruker mobilen mer i Norge enn på reise i EØS, og kan ellers legge på et pristillegg. For helårsansatte er det sjelden et problem. For sesongarbeidere i landbruk, fiskeindustri eller reiseliv som reiser hjem i flere måneder med abonnementet aktivt, kan det bli det. Hvordan operatørene praktiserer regelen for bedriftsabonnement, står ikke i Nkoms omtale, så spør før sesongen er over. Ofte er det ryddigere å si opp eller endre abonnementet mellom sesongene. Hvor raskt det lar seg gjøre, varierer mye, noe vi viste i gjennomgangen av mobilabonnement for bygg og anlegg. Gårdsbruk med sesongarbeidere har i tillegg egne behov for dekning, som vi har beskrevet i artikkelen om mobilabonnement for landbruk.

Ukraina er ikke med i EØS, og regelverket gjelder ikke der. Enkelte operatører har likevel tatt landet med i sin egen sone. Telia lister Ukraina blant landene i Roam Like Home på sin generelle side om ordningen (Telia), mens Telias bedriftsside nevner EU, EØS, Sveits og Storbritannia (Telia Bedrift). Vi fant ikke tilsvarende opplysninger om Ukraina for de andre operatørenes bedriftsabonnement. Har dere ukrainske ansatte som reiser hjem, bør dere få skriftlig hva som gjelder for akkurat deres avtale.

Gi gjerne de ansatte en kort skriftlig oversikt, på et språk de forstår, over hva som er inkludert. Det viktigste å forklare er skillet mellom å ringe fra Norge og å ringe fra hjemlandet, for det er der de fleste overraskelsene på fakturaen oppstår.

Hvem betaler for samtalene hjem?

Samtaler til familien er privat bruk. Når bedriften dekker en telefon som også brukes privat, gjelder skattereglene for arbeidsgiverbetalt elektronisk kommunikasjon, og dem har vi gått gjennom i artikkelen om skatt og avgifter på bedriftsabonnement. Har dere ansatte på særskilte skatteordninger, bør behandlingen avklares med regnskapsfører.

Noen bedrifter vil at den ansatte skal betale utlandssamtalene selv. Da finnes det løsninger for kostnadsdeling mellom bedrift og ansatt, som vi omtaler i artikkelen om privat bruk av firmatelefon. Andre ser et tillegg til 49 eller 99 kroner i måneden som et enkelt gode for folk som er langt hjemmefra. Begge deler fungerer, så lenge det er bestemt på forhånd.

Skal dere sette opp abonnement for et arbeidslag eller en sesong, kan dere Få tilbud på bedriftsabonnement. Fyll ut skjemaet med antall abonnement og nevn gjerne hvilke land de ansatte ringer til, så tar én rådgiver kontakt med et uforpliktende tilbud. Mer om hvordan bedriftsavtaler er bygget opp, finner dere på siden om mobilabonnement til bedrift.

Kilder

Om denne siden: Utarbeidet av redaksjonen i Bedriftsabonnement.no. Sist kontrollert 25. september 2026 mot Nkom, Skatteetaten, SSB og bedriftssidene og vilkårene til Telenor, Telia, ice, Talkmore og Phonero. Priser endres, og tilbud kan avvike fra listepris. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.

Få tilbud
Få tilbud
Håger Nitteberg, daglig leder i Bedriftsabonnement.no

«Vårt mål er å hjelpe deg og din bedrift med å finne riktig og kostnadsbesparende mobilabonnement»

Få tilbud

Har du noen spørsmål?

Vi besvarer gjerne dine spørsmål dersom det er noe du lurer på. 

Kontakt oss

Følg oss

Facebook Linkedin Instagram